Rasmus Bruvoll
| Rasmus Bruvoll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rasmus Andersson Bruvoll 3. februar 1868  Olden i Nordfjord | ||
| Død | 19. april 1945 (77 år) Olden i Nordfjord Alderdom | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, ordfører | ||
| Ektefelle | Oline Paulsdatter Sindre (1868–1941) | ||
| Far | Anders Oleson Muri (1834–1924) | ||
| Mor | Sigrid Rasmusdotter Bruvoll (1840–1898) | ||
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Rasmus Bruvoll (født 3. februar 1868, død 19. april 1945) ifra Olden i Nordfjord, var fungerende ordfører i Innvik kommune (senere Stryn kommune). Han var også kjent for sitt sterke samfunnsengasjement og mange tiltak som utviklet bygdesamfunnene på vestlandet i perioden 1900-1940. Han ble tildelt Landbruksselskapet sin gullmedalje i 1932.
Tidlige år
Rasmus ble født og oppvokst i en bondefamilie på gården Bruvoll i Olden. Etter konfirmasjonen å gikk han 2 år med snekker- og smedlære, noe han senere fikk bruk for som møbelsnekker og bygningsarbeider. Arbeidet var regnet som godt betalt med mellom kr.1,10 til kr.1,50 for 12 timers arbeidsdag.
Vinteren 1886-1887 gikk han på Amtsskolen og i 1888-89 på den kombinerte jordbruks- og folkehøyskolen i Hornindal, som Håkon Åsvejen og J. O. Åshamar da hadde startet.
Etter utdanningen reiste han ut som bokselger for Mons Litleré i Bergen, sammen med blant annet Hans Seland og Anders Vassbotn. Til lokalavisen Fjordingen i 1938, fortalte han om en gang han kom hjem til Olden og ble høytidelig innkalt til presten. I overvær av sine medhjelpere kom presten med tydelig advarsel fordi han "for og selde so gudlause bøker" som disse målbøkene av fritenkerne Bjørnson og Garborg.
På Litleré i Bergen hadde bokselgerne jevnlige sammenkomster. Her ble han kjent med Nils Juul, Jens Tvedt, Lasse Trædal, Odm. Vik og flere. Trædal og Bruvoll som ble venner for livet.
Samfunnsengasjementet
Da han sluttet med bokreisene i 1890-årene, startet han et meieri i Olden. Dette var det første opptaket til meieri i Nordfjord. Han fikk god hjelp av Rasmus Flo i Oppstryn, som var agent for separatorer og meieriutstyr, og av Hans Seland som hadde vært i meierilære i Danmark. Smøret ble fra oppstarten levert til Paul Rieber i Bergen og til Thomsen & Star i Kristiania (Oslo). Han startet også eksport av smør til England. Meieriet ble solgt i 1912.
I disse årene var han også med på å starte skytterlag, ungdomslag og jordbrukslag i Olden, og var leder for flere av disse lagene.
I 1902 ble Bruvoll valgt inn i Innvik heradstyre, hvor han var medlem til 1938. Han var også med i formannskapet som formann i Olden sokn. Fra 1909 var han varaordfører og noen år ordfører når Knut Taraldset satt på Stortinget. I omtrent samme tid var han lagrettsmann, åstedsforlikskommissær og senere medlem av forliksrådet.
I 1902 ble han også valgt inn i styret for Nordre Bergenshus Amstlandshusholdningsselskap (senere Sogn og Fjordane Landbruksselskap). I mange år var han varaformann og de siste 16 årene formann. Videre var han med i styret for Nordre Bergenshus Amstskogselskap fra dette ble startet i 1896 og til det gikk inn i Bergen Skogselskap. Han var også med å starte Nordfjord og Sunnmøre Telefonselskap, og var i mange år styremedlem og varaformann i Landbruksskolestyret i Sogn og Fjordane. I 1917 ble Bruvoll valgt inn i en nemnd som hadde i oppdrag å få i stand et samsalg for bondevarer i Bergen. Dette resulterte i at Vestlandske Salgslag ble startet i 1920 med Bruvoll som styreformann. Det skulle både evne og mot til for å sette i gang dette store tiltaket, som senere ble en millionvirksomhet. Han satt som formann til juli 1929, da han sa ifra seg gjenvalg. Omsetningen til det Vestlandske Salgslag var da på 4 millioner KR., med et overskudd på ca. 100 000 KR.
Han var også medlem av representantskapet i Selskapet for Norges Vel, tillitsmann i N.B.A for Norsk Landsmannforbund og senere da det ble omgjort, formann og en tid i landsstyret i Nordfjord krins av Norges Bondelag.
Han ble valgt inn i nemnden som startet Vestlandske Melkesentral, og var styremedlem i sentralen de første årene. Han var fast takstmann i Nordfjord og Sunnfjord for Lånekassen for jordbrukere, takstmann i Hypotekbanken og formann i styret for Bergensavdelingen av Landkredittforeningen. I rundt 45 år var han prisdommer ved statusutstillinger, fylkes- og bygdefesjå.
I hjembygden sin, Olden, startet han Olden Dampbåtlag med drift av dampbåt på Oldevannet, og var formann i laget i lang tid. Etter mye arbeid fikk han også bygget Olden Elektrisitetverk og Olden Mølle. Han fremmet også forslaget i Innvik Herradstyre om å senke Oldevannet for å sikre eiendommene som lå rundt.
I mange år var han med i styret for Nordfjord og Sunnmøre Billag, og medlem og varamann av Nordfjords Samferdslenemnd fra den tid det ble startet.
De senere årene
Rasmus drev gården Bruvoll i Olden til den på 1930-tallet ble overlatt til eldste sønn, Alfred Bruvoll. Han separerte da et stykke utmark på 45 mål hvor han bygde et småbruk av tømmer fra granskogen som han selv plantet i sine unge år. Småbruket overlot Rasmus til sin yngre sønn Reinulf Bruvoll.
Personligheten
Rasmus var en mann som gikk i brodden for mange saker og møtte nok også motstand på veien. Han var ofte ute i strid og kjent som en mann som sa sin mening og det han mente var mest riktig. Fjordingen skrev også i 1938 at han var en mann med rak rygg og et rolig og fritt syn, og at dette hadde "børt over" og mildnet de store stridssakene i Olden.
Referanser
1. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/5462072.html