Arnoldus Hille
| Arnoldus Hille |
|---|
Arnoldus Marius Hille (født 14. mars 1829 i Fresvik i Leikanger (nå Vik i Sogn), død 7. januar 1919 i Christiania) var en norsk teolog og biskop i Hamar Stift i perioden 1887–1906.[1] Han var sønn av godseier og landhandler Wollert Krohn Hille (1796–1860) og Elisabeth Marie Hess Lem (1798–1888), og var henholdsvis far og farfar til de senere biskopene i Hamar Henrik Greve Hille og Georg Hille. På morssiden nedstammet han fra biskop i Trondheim Arnold de Fine.
Hille startet sine studier på Bergen katedralskole og ble cand.theol. i 1852 i København. Han var sterkt påvirket av Søren Kierkegaards skrifter, og det ga seg for ham utslag i en tvil om han skulle bli prest. Han arbeidet som lærer i flere år etter teologisk embedseksamen og tok ikke praktisk-teologisk eksamen før i 1861.
Han fikk sin første prestestilling som fengselsprest i Bergen i 1865. I 1872 ble han utnevnt til residerende kapellan i Stange, og i 1876 domprost i Hamar. Han etterfulgte Halvor Folkestad som biskop i Hamar i 1887, og ble dermed den andre biskopen i Hamar etter gjenopprettelsen av bispedømmet i 1864. Han lot bygge en vakker privatbolig i nærheten av domkirken. Denne ble mange år senere solgt til Opplysningsvesenets fond og gjort til permanent bispebolig på Hamar.
Hedersbevisninger
- Utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden av kongen 21. januar 1895 «for fortjenstfuld embedsvirksomhed»
Referanser
- ↑ (no) «Arnoldus Hille» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata