Steinar Skjeseth
| Steinar Skjeseth |
|---|
Steinar Skjeseth (1924–1996) var en norsk geolog.[1]
Han fikk sin cand.scient. og mottok Reuschmedaljen 1953 for yngre forskere, fra Norsk geologisk forening. Han ble statsgeolog i 1952 ved Norges geologiske undersøkelser, forfremmet til statsgeolog 1 og leder for Vannkontoret der han etablerte landets første register for vannboring. Han vant Vannprisen fra norsk vannforening.
Skjeseth mottok en dr.philos. i 1959 fra Universitetet i Oslo for avhandlingen Contributions to the geology of the Mjøsa Districts and the classical sparagmite area in Southern Norway. Han meldte overgang til Norges landbrukshøgskole i 1963 da han ble professor der.
I 1983 gikk han til Institutt for georessurs og forurensningsforskning (GEFO, fra 1989 Jordforsk) for å bli informasjonsansvarlig, og mottok i 1989 populærvitenskapelige pris fra Landbruksdepartementet, året før han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull.[2] Skjeseth vant Naturforvalterprisen 1991 på 15 000 kroner.
Utgivelser
- Steinar Skjeseth (1963). Contributions to the geology of the Mjøsa districts and the classical sparagmite area in Southern Norway. Universitetsforlaget. [124 sider, Avhandling til dr.philos. ved Universitetet i Oslo]
- Steinar Skjeseth (1974). Norge blir til. Schibsted. [88 sider, illustrert av Alf Næsheim. Basert på en lengre artikkelserie i A-magasinet]
Referanser
- ↑ (no) «Steinar Skjeseth» i Store norske leksikon
- ↑ «Steinar Skjeseth, nekrolog». Aftenposten. 29. august 1996.