Michael Francis Atiyah

Michael Francis Atiyah

Michael Francis Atiyah (født 22. april 1929 i Hampstead i London, død 11. januar 2019) var en britisk matematiker som spesialiserte seg innen geometri. Hans senere forskning fikk en viss betydning for kvantefeltteorien, i og med hans funn vedrørende instantoner og monopoler.

Liv og virke

Bakgrunn

Michael Francis Atiyahs mor var skotte og hans far opprinnelig libaneser. Faren Edward Atiyah (1903–1964) var forfatter og til tider sekretær for Den Arabiske Liga i London. Moren var Jean Levens. Michael Francis hadde én søster og to brødre, en av dem ble jusprofessoren Patrick Atiyah (1931–2018).

Han gikk på skole i Khartoum frem til 1941, men om somrene var familien for det meste i England. Deretter flyttet familien til Libanon. Men Michael ble ganske raskt etter sendt til Victoria School i Kairo.

Da faren flyttet til England i 1945 begynte Michael på Manchester Grammar School. Deretter fortsatte han på Universitetet i Cambridges Trinity College.

Karriere

Michael Francis Atiyah ble master of Trinity College i Cambridge (1990–1997), chancellor for University of Leicester (1995–2005) og president for Royal Society of Edinburgh (2005–2008).

Sammen med Isadore Singer oppdaget han Atiyah-Singers indeksteorem som i sin tur førte til arbeider innen representasjonsteori. I 2004 vant Atiyah og Singer Abelprisen.

Sammen med Friedrich Hirzebruch grunnla han den topologiske K-teorien, et delområde innen algebraisk topologi.

Atiyah var også den drivende kraft bak Isaac Newton Institute for Mathematical Sciences.

Utmerkelser, heder

På 1990-tallet var han ordførende for Royal Society. Han mottok The Royal Medal i 1968, De Morgan-medaljen i 1980 og Copleymedaljen i 1988. I perioden 1974-1976 var han ordførerende for London Mathematical Society og har dessuten vært ordførende for Pugwash Conferences on Science and World Affairs. Han fikk æresprofessorat frea Universitetet i Edinburgh og ble også medlem av Kungliga Vetenskapsakademien og av American Academy of Arts and Sciences.

I 1983 ble han adlet.

Eksterne lenker

• Biografi Arkivert 24. januar 2019 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata