Gratulasjonskort
Gratulasjonskort er et kort med en hilsen man sender eller gir til andre ved spesielle anledninger. Dette kan være fødselsdag, bryllup, konfirmasjon, dåp eller lignende. Kortet symboliserer at avsenderen ønsker å gi en positiv og personlig hilsen til mottakeren i den aktuelle sammenhengen. Man legger ofte kortet i en konvolutt. Gratulasjonskort kan lages for hånd, skrives digitalt eller kjøpes ferdigtrykt.
Språkbruk og dialekter
På norsk skrives gratulasjonskort vanligvis på enten Bokmål eller Nynorsk, som er de to offisielle målformene i Norge.[1] Valg av målform kan være viktig i formelle sammenhenger, særlig i regioner hvor nynorsk står sterkt, som i deler av Vestlandet. I private gratulasjonskort brukes ofte en personlig språkstil, som også kan inneholde trekk fra lokale dialekter. Det finnes ingen faste regler for målform i slike kort, men offentlige instanser og organisasjoner følger som regel sine vedtatte språkprofiler.[2]
Et eksempel på målformsvariasjon i helsingar er den vanlige bursdagsteksten: «Gratulerer med dagen» (bokmål) og «Gratulera med dagen» (nynorsk).[3] Mange nynorskbrukere benytter også uttrykk som «Hjarteleg til lukke» i forbindelse med konfirmasjon, dåp eller bryllup.[4]
I håndskrevne kort og uformelle sammenhenger forekommer det ofte innslag av dialekt, særlig i Nord-Norge og Trøndelag. Uttrykk som «Hæppi børsdag» eller «Stor klæm frå oss» er eksempler på dette.[5] Slike uttrykk gir gjerne kortet en mer personlig og lokal tone.
I grunnskolen benyttes skriving av hilsener og lignende tekster som en del av nynorskopplæringen, for å fremme aktiv bruk av målformen i hverdagslige sjangre.[6] Dette gjelder både hovedmål og sidemål, avhengig av kommunens språkpolitiske tilknytning.
Språklige og kulturelle verdier knyttet til bruk av nynorsk i personlige kort blir ofte fremhevet av organisasjoner som Noregs Mållag og Aasentunet, som ser dette som et uttrykk for identitet og tilhørighet.[7]
Se også
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Språkrådet (2016). «Språket i det offentlege: Nynorsk og bokmål som likestilte målformer». Hentet 1. august 2025 fra https://www.sprakradet.no/Klarsprak/Artikler/Artikler/2007/Offentlege-ord---offentleg-sprak/
- ↑ Språkrådet. «Retningslinjer for språkbruk i offentleg sektor». Hentet 1. august 2025 fra https://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Skriveregler-og-grammatikk/Malform-i-offentleg-forvaltning/
- ↑ Aasentunet. «Formuleringar på nynorsk». Hentet 1. august 2025 fra https://www.aasentunet.no/artikkel/formuleringar-til-gratulasjonar/
- ↑ Allkunne. «Lykkønskningar på nynorsk». Hentet 1. august 2025 fra https://www.allkunne.no/framside/innhald/sprak/lykkeonskningar/33/105
- ↑ Norsk biografisk leksikon. «Dialektbruk i kvardagen». Hentet 1. august 2025 fra https://nbl.snl.no/dialektbruk
- ↑ Utdanningsdirektoratet. «Nynorsk som sidemål i grunnskulen». Hentet 1. august 2025 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/nynorsk-i-skolen/
- ↑ Noregs Mållag. «Personleg språkbruk i kvardagen». Hentet 1. august 2025 fra https://www.nm.no/aktuelt/nynorsk-i-kvardagen/