Steen Giebelhausen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Steen Giebelhausen

Steen Friis Giebelhausen (1879–1941) var en norsk skipsreder, grossist, godseier og finansspekulant med forretningsinteresser i Skandinavia, Baltikum og Russland. Han tjente en formue i jobbetiden under den første verdenskrig og ble en kjent skikkelse innen Københavns selskapsliv. Han var også en lidenskapelig hestesportsmann. Han gikk fallitt i 1922 og måtte begynne forfra som trelasthandler i Riga. Selv om han var norsk statsborger, ble han av uklare grunner arrestert og henrettet av det sovjetiske hemmelige politiet NKVD i 1941.

Familie og oppvekst i Fredrikstad

Han var født og oppvokst i Fredrikstad, men hadde sterke slektsbånd til Danmark.

Farsslekten Giebelhausen var av baltisk-tysk opprinnelse.[1][2] Faren var Fredrikstads bylege og ordfører Fredrik Waldemar Giebelhausen, som var født i Kristiania av det danske skuespillerparet Christian Christopher og Signe Giebelhausen, som arbeidet ved Christiania Theater.[3] Fredrik hadde også meldt seg som frivillig og tjenestegjort som militærlege under den dansk-tyske krigen i 1864.[4]

Moren var Marie Elisabeth Friis, som var oppfostret hos sin farbror Jens Friis, sogneprest i Havdrup, sør for Roskilde.[5][6]

Blant Steen Giebelhausens søsken var kvinnesaksforkjemperen Anna Backer, gift med trelasthandler, ordfører og stortingsmann Zacharias Backer.[7] Eldstesøsteren Signe ble gift med forretnings- og teatermannen Sven Busch Brun, sønn av skuespillerne Louise og Johannes Brun ved Christiania Theater.[8]

Karrière før første verdenskrig

Han gikk middelskolen i Porsgrunn[9] og så toårig kurs ved Kristiania handelsgymnasium.[10] Han oppholdt seg også tre år i London. Tilbake i Fredrikstad trådte han inn som kompanjong i sin brors trelastforretning og kjøpte Skotvedtsaga på Gressvik, men de gikk konkurs et par år senere, i forbindelse med en bankkollaps.[11][12][13][14]

Han flyttet til Kristiania og etablerte sin egen trelast-, agentur- og kommisjonsforretning med avdelingskontorer i Riga og Arkhangelsk.[14][15] Senere opphørte kontoret i Arkhangelsk til fordel for St. Petersburg.[16]

I 1914 begynte han å importere akevitt fra Løiten Brænderi til Riga, som den gangen var under russisk herredømme, og en stor eksporthavn for trelast.[17] Giebelhausens trelastforretning – med sagbruk og skogeiendommer – gikk tapt som følge av tyskernes innrykk i Latvia under verdenskrigen.[13][14][18]

Han drev også fraktrederi med dampskipsselskapet Perra. Det ene av Giebelhausens to fartøyer ble senket av en tysk ubåt i 1916. Giebelhausen fikk et godt forsikringsoppgjør og solgte rederiet til Tryggve Sagen.[19]

Krigsårenes «glade København»

Herregården Hesbjerg ved Odense var blant de godsene som Steen Giebelhausen kjøpte i Danmark. Han måtte selge Hesbjerg på tvangsauksjon i 1922.

Giebelhausen flyttet til København, hvorfra han fortsatte med befraktning og skipsassuranse.[1][2][13][18] Han ble en av flere «minuttmillionærer» i krigsårenes København som tjente seg rike på aksjespekulasjon, befraktning og vareeksport til de krigførende landene. Mest beryktet var de store mengdene gulasj på boks, ofte med bedervet kjøtt, som «gulasjbaronene» solgte til tyskerne som feltrasjoner. Giebelhausen og de andre «minuttmillionærene» ble kjent for sin utsvevende livsstil og sitt prangende forbruk.[2][19][20][21]

«Han eide snart herregårder i Danmark, skoger i Russland og kveg og veddeløpshester i Tyskland. Titt og ofte under krigen dukket han opp i København, hvor han var de norske bohemers og kunstneres mesén.»[17]

Det har blitt påstått at han på et tidspunkt var Danmarks rikeste mann.[1][2]

I et minneord skrev Berlingske at «det gikk ry om hans fantasifulle og overdådige gjestebud i villaen i Klampenborg».[2] Han kjøpte i tillegg et stort antall herregårder, noe som vakte både beundring og misbilligelse, og som bidrog til hans økonomiske ruin.[2][22][23]

Han gjorde seg spesielt bemerket for sin stall med fullblodshester. Sommeren 1920 skal den ha talt 80 hester. Han vant mange veddeløp og ble et kjent navn innen dansk hestesport.[1][13][14][18][24] Han har blitt beskrevet som «fysisk velutrustet, en liten, elegant jockeyskikkelse».[23] Han var også en ivrig seiler, jeger og bridgespiller.[18]

Fallitt etter krigen, tilbake til Riga

Karkikaturtegning av Storm P som viser en gulasjbaron som står overfor døden.
Tegning: Robert Storm Petersen/Det Kongelige Biblioteks billedsamling

Mange av «minuttmillionærene» tapte sine formuer etter krigen. Etter krakket i Landmandsbanken, nå Danske Bank, hvor han var en stor aksjonær, måtte Giebelhausen i 1922 selge sine gjenværende eiendeler med store tap.[1][25][26][27]

Han giftet seg i København i desember 1920 med russisk-latviske Zinaida (Dolly) Kaschin (1899–1957).[28][29][30][31] Han hadde tidligere vært gift med en italiensk kvinne.[32] Steen og Dolly fikk en sønn, Steen Christian Giebelhausen (1921–1987).[33][34]

Tidlig i 1920-årene tok han med seg familien til Riga i det nå uavhengige Latvia. Han bygde en stor forretning på trelast og skipsmegling. Etter hvert ble han også en av Latvias største pelsdyroppdrettere.[1][23][35][36][37]

Giebelhausen ble en sentral figur blant nordmennene i Riga. Han ble formann i den nordiske klubben, som talte rundt 100 medlemmer.[36][37]

Den latviske flyktningen Trolli Neutzsky-Wulff mintes om Steen Giebelhausen fra sin barndom i Riga at «selskapene i hjemmet hans var glansfulle. Bordet var dekket med damask og krystall, og vi spiste på tallerkener av sølv. I disse sorgløse dager drømte ingen av oss om hvilken skjebne han og mange av de andre forsamlede skulle få».[38]

Arrestert og henrettet av NKVD

Mellom 1939 og 1941 ble de fleste baltiske tyskere i Estland og Latvia presset til å forlate sine hjemland, som et ledd i de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslinger. De fleste av de omkring 40 nordmennene i Riga forlot også Latvia etter at Sovjetunionen okkuperte landet i juni 1940.[37][39] Giebelhausen var blant de få som ble igjen.[33]

Fra og med juni 1941 ble gjenværende baltiske tyskere og andre innen eliten i Latvia utsatt for forfølgelse. Ifølge venner og familie hadde Steen Giebelhausen aldri vist noen politisk tendens, og han forholdt seg rolig til okkupasjonen.[23][33] Likevel ble han i juni 1941 arrestert av NKVD og ført til Riga sentralfengsel, hvor han sammen med 98 andre sivilister ble torturert og henrettet uten dom.[19] Hendelsen ble vidt omtalt i den sensurerte pressen i Norge og Danmark.[36][33][39]

Politiken skrev ved meldingen om hans død:

«Ved Giebelhausens død sluttes en av den forrige krigs strålende livsskjebner på tragisk måte. Han skildres av alle som et elskelig menneske, og hans død vekker sorg hos mange gamle venner.»[23]

En av Giebelhausens gamle venner og forretningsforbindelser, Christian August Steenfeldt-Foss, far til Wenche Foss, beskrev ham som usedvanlig sjarmerende, intelligent og hardtarbeidende.[14]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «Krigen satte punktum for en eventyrers liv». Haugesunds Avis. NTB: 11. 13. september 1941. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 «Steen Giebelhausen, et liv rikt på gyldne eventyr, hård motgang, og energisk arbeide». Moss Avis. NTB: 6. 13. september 1941. 
  3. ↑ Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon: norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo, Bergen og Tromsø: Universitetsforlaget. s. 60. ISBN 82-00-05622-8. 
  4. ↑ Anker, Carl Johan (1887). Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848–50 og i 64. Kristiania. s. 42–43. 
  5. ↑ «Kirkebøger: København, Hvidovre. Kontraministerialbog (1813–2003)» (på dansk). Rigsarkivet. s. 2. Besøkt 24. juli 2020. 
  6. ↑ «Folketælling 1860: Landdistrikter: København, Tune, Havdrup» (på dansk). Rigsarkivet. s. 1. Besøkt 24. juli 2020. 
  7. ↑ Schilbred, C.S. (1972). Slekten Backer fra Holmestrand: en illustrert beretning med slektstavler. Oslo. s. 131–133. 
  8. ↑ «Dødsfald». Sarpen. Sarpsborg: 2. 29. september 1916. 
  9. ↑ «Sten Friis Giebelhausen». Porsgrunns Dagblad: 2. 11. september 1941. 
  10. ↑ Holtsmark, G. (red.) (1925). Festskrift til femti års jubileet ved Oslo Handelsgymnasium. Oslo. s. 143. 
  11. ↑ Dehli, Martin (1987). Fredrikstad bys historie. 4. Fredrikstad kommune. s. 27. 
  12. ↑ Jacobsen, A.J. (1952). J.N. Jacobsen: lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid. 3. Oslo: Cammermeyer. s. 166. 
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 «Steen Giebelhausen fortæller om sig selv». Dagbladet. Kristiania: 10. 9. juni 1918. 
  14. ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 14,4 «En eventyrlig norsk livsskiebne: Minneord om Steen Gibelhausen». Norges Handels og Sjøfartstidende: 4. 15. september 1941. 
  15. ↑ Kristiania adressebog for 1912. 34. Kristiania: A. Sabro. 1912. 
  16. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. Utgitt på offentlig foranstaltning. Kristiania. 1916. s. 1707–1708. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Syversen, Odd Magnar (2000). Akevitt! Linjer om Løiten (3 utg.). Løiten Brænderi. s. 114–115. ISBN 82-995700-1-8. 
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 18,3 «Nordmanden, som blev Foregangsmand i danske Hestesport». B.T. (på dansk). København: 5 og 7. 4. november 1916. 
  19. ↑ 19,0 19,1 19,2 Haugstad, Børre (2017). Tryggve Sagen: gutten Norge glemte: en biografi. Oslo: Schreibtisch. s. 110–111 og 492–493. ISBN 978-82-690077-2-5. 
  20. ↑ Christiansen, Niels Finn. «Gullaschbaroner og børsspekulanter». Danmarkshistorien (på dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 24. juli 2020. 
  21. ↑ Duedahl, Poul (2025). Minutmillionærer: Gullaschbaroner, børshajer og champagnepiger (på dansk). København: Gads Forlag. ISBN 978-87-12-07589-9. 
  22. ↑ «Nordmænd og danske herregaarder». Norges Handels- og Sjøfartstidende. Kristiania: 7. 10. november 1921. 
  23. ↑ 23,0 23,1 23,2 23,3 23,4 «Da Steen Giebelhausen moret seg med å samle på danske herregårder». Porsgrunns Dagblad: 6. 10. september 1941. 
  24. ↑ Giertsen, Christian August (1930). «Norske veddeløpsryttere i utlandet». I Henriksen, Fr. G. Festskrift utgitt i anledning av De norske officerers rideklubs 50-års-jubileum. Oslo: Haakensen & Co. s. 50. 
  25. ↑ «Steen Giebelhausen sælger sine jydske Godser til en Russer». Aarhuus Stifts-Tidende (på dansk): 5. 20. august 1919. 
  26. ↑ «Steen Giebelhausens sidste Herregaard». Social-Demokraten. København: 3. 1. mars 1922. 
  27. ↑ «Steen Giebelhausen taler i Højesteret». Social-Demokraten. København: 6. 6. januar 1923. 
  28. ↑ «Digitalisert kirkebok for Kristkirkens Sogn i København» (på dansk). Rigsarkivet. Besøkt 18. januar 2025. 
  29. ↑ Notis om inngått ekteskap i Berlingske Politiske og Avertissementstidende, København, s. 9.
  30. ↑ «Folketælling 1921, Odense Amt, Ubberud Sogn, Hesbjerg» (på dansk). Rigsarkivet. Besøkt 19. januar 2025. 
  31. ↑ «Fru skipsreder Steen Giebelhausen død i Riga». Fredriksstad Blad: 3. 9. april 1957. 
  32. ↑ «Folketælling 1916, København, Carl Johansgade 12» (på dansk). Rigsarkivet. Besøkt 19. januar 2025. 
  33. ↑ 33,0 33,1 33,2 33,3 Gjessing, Dagfinn (4. februar 1944). «Steen Giebelhausens skjebne». Aftenposten (aften utg.): 2. 
  34. ↑ «Bildeinformasjon fra Fredrikstad Museum». digitaltmuseum.no. Besøkt 2. mars 2021. 
  35. ↑ «Steen Giebelhausen som Grosserer i Riga». Vestsjællands Social-Demokrat (på dansk). Slagelse: 3. 28. desember 1922. 
  36. ↑ 36,0 36,1 36,2 «Nordmann drept i Riga». Østlendingen. Elverum: 4. 6. september 1941. 
  37. ↑ 37,0 37,1 37,2 Ukjent forfatter (1943). «Nordmenn i Randstatene». Nordmanns-forbundets tidsskrift. 36: 103–106. ISSN 0800-6954. 
  38. ↑ Neutzsky-Wulff, Trolli (23. februar 1953). «Men minnene lever – en flyktning drømmer seg tilbake til barndomsminnene fra hjemlandet». Tromsø: 3. 
  39. ↑ 39,0 39,1 «I høiden to–tre nordmenn tilbake i Latvia». Aftenposten (aften utg.): 5. 9. september 1941. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Steen_Giebelhausen&oldid=569585»