Per Vennemoe
| Per Vennemoe |
|---|
Per Vennemoe (født 23. oktober 1918 i Oslo, død 19. mai 1987) var en norsk diplomat og motstandsmann.[1][2]
Han var sønn av ingeniør Kristian Vennemoe (1868–1933) og Agnes Krogh (1882–1972).[3] Etter examen artium 1937 og Oslo handelsgymnasium 1938 ble han cand.jur. 1943. Han var kurer for Sivorg mellom Hjemmefrontens ledelse og legasjonen i Stockholm da han i 1944 ble tatt og fengslet på Grini.[4] Med stipend fra Utenriksdepartementet studerte han til en M.A. i Boston ved Fletcher School of Law and Diplomacy i 1947. Samme sted giftet han seg i 1948 med Elise Bendixen Falck (1928).
Posteringer
- 1947 visekonsul i Chicago
- 1948 sekretær UD
- 1940 1. ambassadesekretær ved Norges ambassade i Moskva
- 1953 byråsjef i UD
- 1956 ambassaderåd ved Norges faste delegasjon til De forente nasjoner i New York City
- 1958 chargé d'affaires ved legasjonen i Tel Aviv, Israel.[5]
- 1963 byråsjef UD
- 1964 ambassadør ved Norges ambassade i Tel Aviv, sideakkreditert til Kypros
- 1966 ambassadør ved Norges ambassade i Beograd, sideakkreditert til Bulgaria
- 1970 spesialrådgiver i polare spørsmål, senere inspektør for utenrikstjenesten
Utmerkelser
- B.1 St. O. O. St. Olavs Orden fra Norge, 1965
Stk. Jug. Fl. O., Det jugoslaviske flaggs orden
Bulg. Madarski O. 1. kl. Madararytteren fra Bulgaria
R. N. O.-N. O. Oranje-Nassau-ordenen fra Nederland
.png){kind=small}
Referanser
- ↑ Vennemoe, Per i Hvem er Hvem, 1973.
- ↑ Frithjof Jacobsen, Per Vennemoe, nekrolog i Aftenposten den 27. mai 1987.
- ↑ Morens dødsår fra gravferdsetaten i Oslo
- ↑ Hans virke under krigen er beskrevet i Aase Berger si bok, Flyktningelos i grenseland : loser fra Halden til Grue Finnskog under Andre verdenskrig fra 1998.
- ↑ Stasjonen var tidligere styrt fra Aten.
Autoritetsdata