Jan Garbarek

Jan Garbarek
Jan Garbarek i Operaen under Oslo Jazzfestival 2016 Foto: Tore Sætre

Jan Garbarek (født 1947) er en norsk jazzmusiker som spiller på en rekke forskjellige musikkinstrumenter, men har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrument. Han betraktes av mange som det mest utpregede eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og er en av opphavsmennene til det som kalles «fjelljazz». Han er far til musikeren Anja Garbarek.

Biografi

Garbarek ble født i en leir på Mysen for såkalte «displaced persons». Den tyske SS-Sonderlager Mysen ble overtatt av norske myndigheter og drevet av UNRRA. Hans polske far var i tysk fangenskap under annen verdenskrig og arbeidet på jernbanen i Trøndelag da han møtte Kari Nordbø fra Rennebu, Jan Garbareks mor.

Som 15-åring deltok han i NM for amatør-jazzmusikere og vant førstepris både som solist og orkesterleder. I 1960-årene spilte han blant annet sammen med Karin Krog, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal og George Russell. Dette hadde stor betydning for hans musikalske utvikling. Hans første soloalbum heter Til vigdis og kom i 1967. Året etter ble han tildelt Buddyprisen. I 1970 innledet Garbarek et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM, et samarbeid som gjorde musikken hans kjent i hele verden og førte til en lang rekke utgivelser. Garbarek, som allerede var en etablert jazzmusiker i Europa med sin egen kvartett (med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Jon Christensen), oppnådde verdensberømmelse for sin medvirkning i Keith Jarretts europeiske kvartett med Jon Christensen og Palle Danielsson. Deretter begynte han å gjøre seg bemerket på egen hånd.

Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang er han også kjent for å ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk. Han har også laget mye musikk til film, teater og ballett. Han har også samarbeidet med lyrikeren Jan Erik Vold på flere album.

Priser

Garbarek mottok i 1978 Oslo bys kunstnerpris. Under Spellemannprisen 1978 ble han tildelt en spesialpris. I 1982 fikk han Gammleng-prisen, i 1986 Paul Robeson-prisen, i 1991 Lindemanprisen og i 1995 Anders Jahres kulturpris. I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 2004 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris. Han er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.

Han ble i 2015 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Høsten 2021 ble Garbarek hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.

Samarbeid

Blant de mange musikere som Garbarek har spilt sammen med kan nevnes:

John Abercrombie Arild Andersen Mari Boine Rainer Brüninghaus Don Cherry Jon Christensen Chick Corea Bill Frisell Agnes Buen Garnås Iŋgor Ántte Áilu Gaup

Trilok Gurtu Charlie Haden Hilliard Ensemble Zakir Hussain Keith Jarrett Kim Kashkashian Manu Katché Ustad Fateh Ali Khan Karin Krog Marilyn Mazur

Gary Peacock George Russell Terje Rypdal Bobo Stenson Øystein Sunde Deepika Thathaal Ralph Towner Nana Vasconcelos Miroslav Vitouš Eberhard Weber

Diskografi

Jazz Moments (1966) med Karin Krog Til Vigdis (1967) Bleak House (1968), med Terje Rypdal Joy (1968) med Karin Krog Electronic Sonata for Souls Loved by Nature (1969) med George Russell Esoteric Circle (1969) Briskeby Blues (1969) med Jan Erik Vold, Jon Christensen, Arild Andersen Afric Pepperbird (1970) med Terje Rypdal, Jon Christensen og Arild Andersen Sart (1971) med Terje Rypdal Terje Rypdal (1971) med Terje Rypdal Hav (1971) med Jan Erik Vold og Terje Rypdal Triptykon (1972) Witchi-Tai-To (1973) med Bobo Stenson, Palle Danielson og Jon Christensen Red Lanta (1973) med Art Lande Belonging (1974) med Keith Jarrett, Palle Danielsson, Jon Christensen Luminessence (1974) med Keith Jarrett, Jon Christensen, Palle Danielsson Solstice (1974) med Ralph Towner, Jon Christensen Dansere (1975) Arbour Zena (1975) med Keith Jarrett Dis (1976) Places (1977) Ingentings bjeller (1977) med Jan Erik Vold Of Mist and Melting (1977) med Bill Connors December Poems (1977) med Gary Peacock Deer Wan (1977) med Kenny Wheeler Sol do Meio Dia (1977) med Egberto Gismonti Solstice/Sound and Shadows (1977) med Ralph Towner

My Song (1977) med Keith Jarrett Photo with Blue Sky, White Cloud, Wires, Windows and a Red Roof (1978) Folk Songs (1979) med Charlie Haden og Egberto Gismonti Mágico (1979) Aftenland (1979) Personal Mountains (1979) med Keith Jarrett Nude Ants (1979) med Keith Jarrett Eventyr (1980) Paths, Prints (1981) Voice from the Past – Paradigm (1981) med Gary Peacock Cycles (1981) med David Darling Wayfarer (1983) Vision (1983) med Shankar It's OK to Listen to the Gray Voice (1984) Chorus (1984) med Eberhard Weber Song for Everyone (1984) med Shankar All Those Born with Wings (1986) Making Music (1986) med Zakir Hussain Guamba (1987) med Gary Peacock Legend of the Seven Dreams (1988)

Rosensfole (1989) med Agnes Buen Garnås I Took Up the Runes (1990) StAR (1991) Living Magic (1991) med Trilok Gurtu Alpstein (1991) med Paul Giger Music for Films (1991) med Eleni Karaindrou Ragas and Sagas (1992) med musikere fra Pakistan [1] Twelve Moons (1992) Stemmer (1992), med Vigdis Garbarek Atmos (1993) med Miroslav Vitouš Madar (1993) med Anouar Brahem og Shaukat Hussain Officium (1994) med The Hilliard Ensemble Trollsyn – Sagnet om Jostedalsrypa (1994) Visible World (1995) Caris Mere (1995) med Stuttgarter Kammerorchester & Giya Kancheli Rites (1998) Mnemosyne (1999) med The Hilliard Ensemble Monodia (2002) med Kim Kashkashian & Tigran Mansurian Universal Syncopations (2003) med Miroslav Vitouš In Praise of Dreams (2004) Stages of a Long Journey (2007) med Eberhard Weber Neighbourhood (2006) med Manu Katché, Tomasz Stańko, Marcin Wasilewski & Sławomir Kurkiewicz Elixir (2008) med Manu Katché Dresden (2009), live Officium Novum (2010) med The Hilliard Ensemble Résumé (2012) med Eberhard Weber Sleeper, (2012), med Keith Jarrett, Palle Danielsson og Jon Christensen (innspilt 1979) Mágico: Carta de Amor (2012), med Charlie Haden og Egberto Gismonti Concert in Athens (2013) med Eleni Karaindrou Hommage à Eberhard Weber (2015) med Eberhard Weber Remember Me, My Dear (2019) med The Hilliard Ensemble

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Jan Garbareks hjemmeside Arkivert 4. januar 2014 hos Wayback Machine. (på tysk eller engelsk)
• Biografi fra Jazzbasen.
• Diskografi fra Jazzbasen.
• Wikiquote: Jan Garbarek – sitater

Autoritetsdata