Franciszek Gajowniczek

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 12. jun. 2024 kl. 10:26 av nb>InternetArchiveBot (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Franciszek Gajowniczek
Franciszek Gajowniczek i Auschwitz som fangenummer 5659
FødtStrachomin i det østlige Polen
NasjonalitetPolsk

Franciszek Gajowniczek (født 15. november 1901 i Strachomin i Kongress-Polen, død 15. mars 1995 i Brzeg i Polen) er mest kjent som å være den innsatte i Auschwitz som ble reddet av Maximilian Kolbe da han tilbød seg, som eneste kjente tilfelle, å dø i hans sted.[1][2][3]

Liv og virke

Bakgrunn

Franciszek Gajowniczek bodde i Warszawa fra 1921, og hadde en kone og to sønner. Han var yrkessoldat og var med på forsvaret av Wieluń og av Warszawa i september 1939. Han ble tatt til fange av Gestapo i Zakopane.

Hendelsen i Auschwitz

Franciszek Gajowniczek hadde blitt sendt til Auschwitz 8. september 1940 fra Gestapos fengsel i Tarnów. Han hadde bodd i Warszawa siden 1921 med kone og to barn. Som yrkesmilitær hadde han deltatt i forsvaret av Warszawa og Wieluń, og ble tatt til fange da de krysset grensen til Slovakia etter nederlaget ved Modlin-festningen under den tyske invasjonen av Polen i 1939. Gajowniczek og Kolbe møttes som innsatte i Auschwitz i mai 1941.[2]

Sommeren 1941 lyktes det angivelig for en fange å flykte fra leiren. Det viste seg imidlertid senere at vedkommende hadde ikke rømt, men druknet i leirens latrine. Uansett beordret kommandanten at ti fanger skulle lide sultedøden som straff. En av de ti var Gajowniczek, som skrek: «Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn? Nå kommer jeg aldri til å se dem mer.»

Kolbe tilbød seg å ta Gajowniczeks plass. Det er ikke kjent akkurat hvordan Kolbe ordla seg, men en versjon som huskes er: «en er en polsk katolsk prest, jeg vil gjerne ta hans plass fordi han har kone og barn».[4] Dette var første og eneste gang i Auschwitz' historie at noen frivillig gikk i døden i en annens sted.

Befrielse

Gajowniczek ble sendt fra Auschwitz til Sachsenhausen 25. oktober 1944.[2] Han ble der frigjort av de allierte, etter fem år, fire måneder og ni dager i tyske konsentrasjonsleire. Han ble gjenforent med sin kone Helena et halv år senere i Rawa Mazowiecka.

Selv om hun overlevde krigen, ble hans to barn drept i et sovjetisk bombeangrep i 1945, før hans løslatelse.[3]

Etter sin løslatelse fortalte Gajowniczek i takknemlighet om Kolbes offer og barmhjertighet i leiren. Maximilian Kolbe ble helgenkåret av pave Johannes Paul IIPetersplassen i 1982.

Franciszek Gajowniczek var til stede både ved saligkåringen 17. oktober 1971 og ved helligkåringen 10. oktober 1982.

Referanser

  1. «Wspomnienie Franciszka Gajowniczka». Wikidot.com. Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 14. mai 2015. 
  2. 2,0 2,1 2,2 W.P. (13. mars 2009). «Franciszek Gajowniczek (1901-1995)». Aktualności (på Polsk). Serwis informacyjny Franciszkanie.pl. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 14. mai 2015. «Wychowany jestem w atmosferze religii katolickiej, wiarę swoją w najcięższych momentach zachowałem, religia była dla mnie wówczas jedyną dźwignią i nadzieją. — Fr. Gajowniczek.»  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 14. mai 2015. 
  3. 3,0 3,1 David Binder. «Franciszek Gajowniczek Dead; Priest Died for Him at Auschwitz.» The New York Times, 15. mars 1995, besøkt 14. mai 2015
  4. «Maximilian Kolbe», Jewish Virtual Library
Autoritetsdata