Sigurd Kvåle
| Sigurd Kvåle |
|---|
Sigurd Kvåle (født 7. mars 1902 i Sogndal, død 16. juni 1962 i Rælingen) var en norsk lærer og forfatter, som er særlig kjent for novellene sine.[1][2][3]
Kvåle var sønn av en skomaker, og gikk to år på Sogndal Folkehøgskule, deretter Stord lærarhøgskule, hvor han tok eksamen i 1924. Han var lærer i Varhaug 1924-1928, Aurskog 1928-1929, Torsnes 1932-1933, Tysvær 1933-1937 og Torsnes 1937-1945. Fra 1945 bodde han i Rælingen, hvor han var rektor ved Holt skole. Han var gift med Astrid, født Sandsmark, og hadde en sønn.
Han bokdebuterte som forfatter i 1933, etter at han tidligere hadde vunnet en novellekonkurranse i regi av Bondeungdomslaget i Oslo. Han skrev noveller, romaner og en barnebok.
Bibliografi
«Sentrale tema i Sigurd Kvåle sin forfattarskap er: a) barn, ungdom og gamle menneske, b) bygdesamfunnet, - sosiale og økonomiske tilhøve, særleg i mellomkrigstida, c) menneskesinnet, og d) personar som fell utanfor det sosiale fellesskapet.»
Gerd Vik[1]
- Når det blir natt: Noveller. Norli 1933.
- Tider og år: Noveller. Norli 1935.
- Over fårlege fjell: Forteljingar for born. Norli 1936.
- Siglaren: Roman. Oslo Norli 1937. 258 s.
- Sylen: Noveller. Oslo Norli 1938. 123 s.
- Byttingen Velaug: Roman. Fredrikstad 1941.
- Håvard på Eggvin: Folkelivsskildring/Roman. Fonna 1942.
- «Kyrkja brenn: Novelle». I: 16 mann forteller. Oslo 1943.
- Krefter: Noveller. Norli 1946. 129 s.
- Sterkesmeden: Ei soge om kjærleik og mot og styrke: Roman ( Under psevd. Sverre Tuun). Fonna 1948.
- Pelle Skauen og andre småsoger: Barnebok. Ansgar 1950. .
- Natta og eg: Noveller i utval ved Halldis Moren Vesaas. Samlaget 1967.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 fylkesarkiv.no Sigurd Kvåle 1902 - 1962, av Gerd Vik, 2001
- ↑ (no) «Sigurd Kvåle» i Store norske leksikon
- ↑ Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)