Jan-Lauritz Opstad

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 10. des. 2023 kl. 16:26 av nb>Setkey (→‎Verv og æresbevisninger: Kilde)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jan-Lauritz Opstad

«Jan-Lauritz Opstad har som museumsmann og kunsthistoriker vært sentral i arbeidet med å løfte frem det samtidige kunsthåndverket. Boken En ny bevissthet: norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989) og utstillingen Neo-Tradisjon i 1988 regnes som høydepunkter i norsk kunsthåndverkshistorie.NKIM 2018[1]»

Jan-Lauritz Opstad (født 4. november 1950 i Sarpsborg, død 21. november 2018) var en norsk kunsthistoriker og tidligere direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.[2][3]

Han hadde en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo 1978 med en oppgave om Norsk emaljekunst 1880-1914. Han ble ansatt som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1978 og ble konstituert direktør året etter. I 1980 ble han ansatt som direktør.

Opstad var en av grunnleggerne av Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk.[1]

Bibliografi (utvalg)

Opstad forfattet en rekke bøker om kunsthistorie, med vekt på kunsthåndverk.

  • en bok om gullsmedfirmaet David-Andersens historie (1976)
  • Norsk art nouveau (1979)
  • Ny norsk gullsmedkunst (1983)
  • En ny bevissthet : norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989)
  • Norsk emalje : kunsthåndverk i verdenstoppen (1994)
  • Paa Trondhjemsk vis : selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900 (2003)

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Opstad var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1980 til 2013, da han gikk over i en stilling som seniorforsker ved museet.[4]

I mars 2009 rapporterte Adresseavisen at 9 av 16 ansatte ved Nordenfjeldske hadde signert mistillitserklæringer mot direktør Opstad og kontorsjefen.[5] Året etter rapporterte Arbeidstilsynet store Helse, miljø og sikkerhet-mangler på Nordenfjeldske.[6] Opstad hevdet at "Vi har allerede tatt tak i alle punkter og endret dette i tråd med Arbeidstilsynets ønsker", og at "dette er alvorlig personforfølgelse fra Adresseavisens side".[7]

Ved hans sekstiårsdag i 2010 viste museet utstillingen «Merkesteiner» med et utvalg av hans innkjøp av samtidig brukskunst, med vekt på smykkekunst.[8]

Verv og æresbevisninger

Han satt flere år som medlem i World Crafts Council. I 1997 ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris,[9] og i 1999 mottok han Jennie Colletts minnepris.[4]

Familie

Opstad var gift med drakthistorikeren Karin Sinding, og han var sønn av kunsthistorikeren og museumsmannen Lauritz Opstad.

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Jan-Lauritz Opstad - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no (på norsk). Besøkt 11. desember 2018. 
  2. (no) «Jan-Lauritz Opstad» i Store norske leksikon
  3. NTB 4.11.2000
  4. 4,0 4,1 «Den store og den lille kunsten - En samtale med Jan-Lauritz Opstad - Artscene Trondheim». Artscene Trondheim. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018. 
  5. HAGEN, AUDUN HOEM MUSINOI (19. mars 2009). «Jan-Lauritz Opstad blir sittende». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018. 
  6. Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Får refs for elendig arbeidsmiljø». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018. 
  7. Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Engasjerer advokat mot Adressa». adressa.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018. 
  8. Adresseavisen, 20.11.2010 «Innkjøpene som skapte kunsthistorie»
  9. Beverfjord, Alexandra (12. januar 1998). «Marvin-hyllest». Adresseavisen. s. 41. «Trondheim kommunes kulturpris gikk dette året til Jan-Lauritz Opstad og Anne Marit Sæter. Opstad for sin innsats som museumsdirektør for Det Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. [...] Anne Marit Sæther fra Cirka Teater fikk prisen på grunn av friteatergruppens pedagogiske arbeid.» 
Autoritetsdata