Fredrikstad

Denne artikkelen omhandler byen. For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».

Fredrikstad
Land		Norge
Status		kommune
Høyeste topp		Østento ved Østentorøysa
Politikk
Ordfører		Arne Sekkelsten (H) (2023–)
Varaordfører		Ole Johan Hellås Lakselv (FrP) (2025–)
Fredrikstad på Commons

Fredrikstad er en by og kommune i Østfold fylke på Østlandet. Den har 85 862 innbyggere (per 1. januar 2025). Den er således Østfolds største kommune, Østlandets tredje største by og Norges tiende største kommune målt i antall innbyggere. Kommunen grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.

Fredrikstad kan beskrives som Norges første renessanseby, med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster.

Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 122 704 innbyggere per 1. januar 2025. 71 989 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.

Historie

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 av kong Frederik II av Danmark og Norge. Det skjedde under Den nordiske sjuårskrig. Under denne krigen mellom Danmark-Norge og Sverige brente svenskene Sarpsborg, som kong Olav den hellige hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep. I 1569 ble så det nye navnet «Fredriksstad», oppkalt etter kongen, tatt i bruk etter det gamle «Sarpsborg». Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg. Området Gleng, hvor den gamle byen hadde ligget, ble rettslig og administrativt lagt til Fredrikstad.

I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen latinskole på linje med Oslo latinskole (se Oslohumanistene, også kalt Østlandshumanistene), senere kalt Fredrikstad høiere almenskole. Antakelig hadde det frem til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg. Ved kongens bortgang i 1588 var det daværende rektor ved latinskolen, Jacob Jacobsen Wolf, som holdt nekrologen over ham, en nekrolog Wolf selv hadde forfattet. På 1600-tallet fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet geopolitiske forhold (se nedenfor).

Under den store nordiske krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720). Halden var ladested under Fredrikstad frem til 1665, og Moss var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720. Gleng var en del av Fredrikstad fra 1567 til 1825, mens den øvrige delen av Sarpsborg var en del av Fredrikstad frem til 1839. Gjenopprettelsen av Sarpsborg skjedde delvis på Fredrikstads bekostning.

Fra Gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus

Foto: Chris Nyborg

Til tross for byens betydning som forsvarsverk holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til svenskenes invasjon og okkupasjon (i 1814–1815). Under denne okkupasjonen ble Mossekonvensjonen undertegnet av Sveriges daværende kronprins Karl Johan i Fredrikstad.

Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med industri knyttet til sagbruk og teglverk som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også steinindustri og mekaniske verksteder stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. I 1964 ble Glemmen en del av Fredrikstad. Tretti år senere, i 1994, ble Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy en del av Fredrikstad.

Langs Glommas bredd støter man stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk, som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i. Et annet eksempel er Valle Bruk på Rolvsøy. Nylende ligger i kommunedel Rolvsøy. Navnet Nylende kommer fra norrøne nýlenda som betyr «nytt land», i betydningen nydyrket mark eller nytt bosted. Fra Hauge på Rolvsøy kommer Hans Nielsen Hauge, nasjonalt kjent som lekpredikant og industrigründer. På Rolvsøy finner man i dag Østfoldhallen, der en rekke idrettsaktiviteter bedrives. I den senere tid er den blitt døpt om til Østfoldhallene, ettersom flere butikker er blitt etablert i samme område. Dette var tidligere et stort åpent landskap, men har i ettertid blitt et stort handelsområde. Tre vikingskip er funnet på Rolvsøy: Valleskipet, Rostadskipet og Tuneskipet.

Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Det historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste landemerke.

Geografi og klima

Fredrikstad ligger, som de fleste andre norske byer, ved kysten. Her på Mærrapanna ved Hankø.

Fredrikstad er lokalisert øst for Oslofjorden ca 100 km sør for hovedstaden Oslo. Kommunens høyeste punkt er Østento, 118,9 moh., ved Vikene like innenfor Hankø. Klimaet i Fredrikstad er noe mildere og mer solrikt enn i Oslo. Meteorologisk institutt har imidlertid ingen målestasjon i Fredrikstad by.

Normaler for Fredrikstad (10 moh.)	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−3,1	−3,1	0,2	4,9	10,6	14,8	16,7	15,7	11,7	7,5	2,3	−1,1	6,4
Nedbør (mm)	60	45	55	40	55	65	70	85	90	105	90	65	825

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Fredrikstad.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	24,5	−11,8	9 693	−3 923	13	−6	4
Høyre	24,4	+9,1	9 677	+3 954	13	+5	4
Fremskrittspartiet	14,5	+2,0	5 725	+1 027	8	+1	3
Pensjonistpartiet	5,9	+1,4	2 318	+630	3	+1	1
Sosialistisk Venstreparti	5,3	+0,9	2 081	+420	3	+1	1
Miljøpartiet De Grønne	4,5	−2,4	1 797	−802	2	−2	1
Rødt	3,9	−1,1	1 556	−316	2	−1
Bymiljølista	3,6	+0,7	1 443	+354	2
Industri- og Næringspartiet	3,3	+3,3	1 292	+1 292	2	+2
Venstre	3,2	+1,7	1 267	+718	2	+1	1
Kristelig Folkeparti	2,9	−0,6	1 163	−161	2
Senterpartiet	2,4	−4,2	967	−1 524	1	−2
Norgesdemokratene	0,9	+0,9	345	+345
Konservativt	0,4	+0,4	156	+156
Liberalistene	0,3	−0,2	103	−85
Valgdeltakelse/Total	58,6 %		40 115		53		15
Ordfører: Arne Sekkelsten (H)				Varaordfører: Bjørnar Laabak (FrP)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Fredrikstad kommune − Møtedetaljer for bystyremøtet 19.10.2023

Næringsliv

Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) som et prominent eksempel. Et annet prominent eksempel er Norsk Gearfabrikk AS, grunnlagt av den legendariske båtbyggeren Bjarne Aas i 1916. I dag er det racerbåtprodusenten Hydrolift som representerer byens maritime arv. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker, for eksempel FRESKO (Fredrikstad skofabrikk). Et annet eksempel er produksjon av radioapparater, både til hjemmebruk, bilbruk og til forsvaret av Norge. Mascot var i sin tid ledende i Norge og Norden på dette området. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på Lisleby brug i 1877). Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. Dette avspeiles i at de fleste er ansatt i privat sektor, for eksempel Norsk Teknisk Porselen (NTP), Brynildsens fabrikker (produksjon av sukkertøy og sjokolade) og Mills (produksjon av blant annet kaviar og majones).

Byens avis heter Fredriksstad Blad. Byens lokale radiokanal heter Radio Prime Fredrikstad. Byen er også sete for NRK Østfold, som dekker Østfold og tilgrensende områder. Også det statlige Medietilsynet har sete i Fredrikstad.

St. Josephs Hospital.

Forsvaret

Etter tapene av henholdsvis Jemtland og Herjedalen, samt Idre og Serna i den nordvestlige delen av Dalarna i 1645, og særlig Båhuslen i 1658, fikk Fredrikstad større betydning i forsvaret av Norge. Østfold regiment holdt fra 1644 til 2002 til i Gamlebyen, og byen var hovedkvarter for Tordenskiold fra 1709. Kongsten fort fra 1685, som ruver i nærheten, er et uttrykk for militærets nærvær. Det fantes også et fort på Kjøkøy som ble forvaltet av Sjøheimevernet. Kjøkøy fort ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via Østerelva. Det er nå museum. Tilsvarende ble Torgauten fort bygget noe innenfor Strømtangen fyr for å beskytte Fredrikstad via Vesterelva. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen ble det brukt av Forsvaret frem til ca. 1985, da det ble museum.

Det norske forsvaret påbegynte byggingen av et tidligere fort noe nord for Torgauten ca. 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner man to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5 cm haubitskanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.

Utdanning

Høgskolen i Østfold, avdeling Kråkerøy, med campus i nærheten av byens sentrum

Fredrikstad har mange videregående skoler, for eksempel Frederik II videregående skole, som tilbyr allmennfaglige og økonomisk/administrative studieretninger. Frederik II videregående skole er en sammenslåing av tidligere Frydenberg gymnas og Christianslund handelsgymnasium. Glemmen videregående skole tilbyr yrkesfaglig utdanning/studieretning. Wang Toppidrett Fredrikstad tilbyr idrettsfag, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi. I tillegg finner man Steinerskolen, som er et privat pedagogisk alternativ til grunnskolens høyere trinn.

Høgskolen i Østfold tilbyr høyere utdanning (master- og bachelor-studier) ved Akademi for scenekunst, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag på Kråkerøy. Her finner vi også Østfold fagskole, som tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger bygget på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis innenfor tekniske fag og helse-/sosialfag.

Også Institutt for journalistikk har sete i Fredrikstad. Instituttet tilbyr i første rekke etter- og videreutdanning av journalister og redaktører.

Når det gjelder grunnskoleutdanningen er det i Fredrikstad ikke fritt skolevalg, i motsetning til for eksempel i Oslo. Det har heller ikke vært noen stor tradisjon for 1-10-skoler.

Kultur og fritid (utvalg)

Bibliotek og litteraturhus

Østre Fredrikstad kirke fra 1779 i Gamlebyen.

Fredrikstad bibliotek fra 1926 ruver stolt der Vesterelva gjør en sving ved Isegran. I et av pakkhusene bak på bryggekanten finner en det mer beskjedne Østfold fylkesbibliotek. Ved biblioteket finner man en skulptur som fremstiller kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller. Skulpturen ble avduket i 1998. I 2013 fikk byen også sitt eget litteraturhus, Litteraturhuset Fredrikstad Østfold, som har som uttalt formål å formidle og vekke interesse for lesing, debatt og kultur.

Teater, revy og film

Byen har også tradisjon for teater-, film- og revyvirksomhet. Arne Svendsen flyttet som 16-åring til Fredrikstad og jobbet der som frisør og barberer. Som 19-åring giftet han seg og ble boende der. Sverre Wilberg (kriminalbetjent Hermansen i Olsenbanden) er født og oppvokst i Fredrikstad.

Et stenkast unna ligger Fredrikstad rådhus, som foruten å huse kommunens politiske og administrative ledelse, også rommer Fredrikstad kino. Kinoen er blant de største og mest moderne kinoene i Norge.^{[trenger referanse]} Her kan man også finne håndavtrykkene til berømte skuespillere som har gjestet byen.

Fredrikstads ledende barne- og ungdomsteater er Vindeleka, FBUT, Kaos sang og teater og Fredrikstadungane. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ble startet i 1994 med utgangspunkt i Røde Mølle. Det er et frittstående teater som drives av foreldrene. Teaterets formål er å gi et helårstilbud til barn og ungdom i Fredrikstad. Målsettingen er å sette opp en stor oppsetting hvert år i høstsemesteret. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ønsker å gi barn og ungdom mulighet til egenutvikling og personlig vekst. Derfor får alle aktørene aktive roller i Vindelekas teateroppsetninger.

FBUT er et foreldredrevent teater som har forestillinger på St.Croix. De var med i Norske Talenter i 2019 der de var blant topp 3.

Kaos sang og teater er et teater som øver på Gressvik. De har ingen øvre aldersgrense, men man må være 8 år for å begynne. De har forestillinger på Speilet i Fredrikstad.

I forbindelse med filmtrilogien Lange flate ballær ble byen omtalt med kallenavnet «Hællæwood», en sammensetning av Hollywood og den lokale dialektformen «hællæ», og et skilt med teksten «Hællæwood» ble midlertidig satt opp i Fredrikstad ved filmpremierene.

Musikk

Fylkeskommunens virksomhet Delta K, som produserer og formidler profesjonelle musikkopplevelser, er lokalisert i Gamlebyen.

Glommafestivalen er en musikkfestival som arrangeres hver sommer.

Bysang

Sangen Sommer'n er herlig i Fredrikstad ble laget til en revy i 1980, og har senere blitt en kjent, lokalpatriotisk Fredrikstadsang.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted ligger i parken ved siden av rådhuset. Stedet er markert med en skulpturell utforming, og det er lagt ned et skrin med forskjellige gjenstander.

Idrett og friluftsliv

Fredrikstad Stadion.

Fotballmuseet avd. Fredrikstad er en avdeling av det nasjonale Fotballmuseet, og ligger i tribuneanlegget til Fredrikstad stadion, der Fredrikstad fotballklubb spiller sine hjemmekamper. På Sentralidrettsanlegget på Lisleby spiller Lisleby Fotballklubb (LFK) sine hjemmekamper. Klubben var ledende i 1920- og 30-tallets Norge, på linje med Fredrikstad fotballklubb. Det er også hjemmearena til Fredrikstad Idrettsforening (FIF), som driver med friidrett. Kommunen har dessuten en rekke andre fotballag, som Begby, Borgar, Cicignon, Gressvik, Kråkerøy, Lervik, Manstad, Nylende, Rolvsøy, Selbak, Skogstrand, Torp, Trosvik og Østsiden. På Slevik, i nærheten av Hankø, finner vi Slevik Innebandyklubb, som er norgesmester i innebandy åtte ganger: i 1997, 2000, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Klubben er Norges eldste. Fredrikstad Innebandyklubb holder til i Rolvsøyhallen.

Ved Fredrikstadmarka finner man ishockeyarenaen Stjernehallen, der Stjernen Hockey spiller sine hjemmekamper. Også langrenn og hopp har tradisjoner i fredrikstad-idretten, noe Fredrikstad Skiklubb er et uttrykk for. Man har også to lysløyper, en på vestsiden av Glomma og en på østsiden.

I Kongstenhallen er det idrettsbaner for ulike idretter; Fredrikstad håndballklubb (FHK) spiller sine hjemmekamper og Fredrikstad Bueskyttere har sin trening der i hall D og på østsiden av Kongsten Fort. Hallen benyttes også til utstillinger og messevirksomhet. Kongstenhallen har også foruten innendørs og utendørs badeanlegg. Det drives idrett også i Østfoldhallen.

Skihytta «Breidablikk» driftes av Fredrikstad Skiklubb, og er tilgjengelig for befolkningen sommer som vinter. Skihytta sto ferdig i 1911. Langs Glommastien er det anlagt sykkelsti.

Fredrikstad kan også skilte med flotte badesteder ved sjøen. Veien til sommerparadiset Hvaler er også kort. Det går bilvei helt ut til Kirkøy. Ønsker man å reise videre til Søndre Sandøy eller Nordre Sandøy, må man ta båt.

Vennskapskommuner

Fredrikstad har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Mange av dem med formelt signert avtale. Kotka i Finland var Fredrikstads første vennskapskommune og hadde den første kontakt allerede i 1870, de andre kom senere.

Dialekt

Fredrikstad-dialekten er tradisjonelt et bredt Østfold-mål, ofte karikert med raus bruk av æ, som i «bilær og båtær som tutær og bråkær». Kjærlighet til dialekten kan sees i lokale slagord, som Fredrikstad Blad – «ille bra», kommunens slagord «Det årnær sæ i Fredrikstad» eller «Hællæwood» i forbindelse med Lange flate ballær-filmene. Fredrikstad Blad ga i 2013 ut en utgave skrevet på dialekt, denne har blitt utsolgt i flere opplag. Tidligere leder for Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, kommer fra Fredrikstad.

Som med resten av Østfold-dialektene kan den derimot ha et mer frynsete rykte i resten av landet, og kan oppfattes som uintelligent, enfoldig eller å antyde arbeiderklasse. Selve symbolet på den oppfatningen, revyfiguren Raymond, kommer nettopp fra Fredrikstad. Dette har ført til at flere folk fra Fredrikstad legger om dialekten sin, i et forsøk på å komme seg «opp og frem».

Samferdsel

Fredrikstadbrua

Fredrikstads samferdsel er preget av en komplisert geografi. Noen av de viktigste elementene er den fredete Fredrikstadbrua og klaffebroene til Kråkerøy. Viktige veier er fylkesvei 108, riksvei 110 og riksvei 111.

Fredrikstad har flere passasjer- og sykkelferger. Disse er Sellebakk/Lislebyfergen, Gamlebyfergen (Gamlebyen - Cicignon) og Byfergen (Gamlebyen-Isegran - Smertu- Sentrum - Gressvik).

Fredrikstad har også en større havn på Øra. Fra havna går riksvei 111 nordover til Rakkestadsvingen der den møter riksvei 110 og fylkesvei 130. Veien fortsetter nordover langs østsiden av Glomma til Årum der den krysser europavei 6 og fortsetter over kommunegrensen til Sarpsborg ved Gatedalen. Fra Rakkestadsvingen går riksvei 110 vestover over Fredrikstadbrua og gjennom sentrum til Råde og europavei 6. Fylkesvei 130 går østover gjennom Skjærviken til Skjeberg og europavei 6. Europavei 6 går gjennom den nordøstlige delen av kommunen fra Sandesund bru og ca. to km sørover.

Fredrikstad stasjon på Østfoldbanen har flere avganger daglig til Oslo og Halden/Gøteborg. For tiden arbeides det med å utbedre strekningen Oslo-Ski på Østfoldbanen. Det er også bussforbindelse mellom Fredrikstad og Oslo. Det går også buss til Oslo lufthavn.

En av de viktigste lokalbussrutene er Glommaringen, som går mellom Fredrikstad og Sarpsborg i ring på begge sider av Glomma.

Hagebyer i Fredrikstad

Hageby-bevegelsen startet i England med Ebenezer Howard som bevegelsens fremste ideolog. Også i Norge ble hageby-konseptet populært over store deler av landet. Fra Arctanderbyen ble bygget i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1960-tallet ble det anlagt mange boligområder der det i tråd med hageby-prinsippene ble lagt vekt på at folk fra arbeiderklassen skulle kunne bo i småhusbebyggelse med mye frisk luft og vegetasjon rundt seg, ha mulighet for å dyrke nyttevekster i egne hager og ha kort vei til jobb, skole og butikker.

Også i Østfold ble det anlagt en rekke boområder etter denne modellen. I Fredrikstad var det opprinnelig Sverre Pedersen som i 1926 hadde tegnet en byplan som omfattet nye hagebyer, men først i gjenreisningsårene etter andre verdenskrig ble disse delene av byplanen realisert. Det dreide seg blant annet om følgende hagebyer:

• Lundheim
• Kongsten Hageby
• Trosvik
• Kniple

Tettsteder i Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har en rekke mindre tettsteder innen sine grenser: Glosli hadde 776 innbyggere per 1. januar 2025, Øyenkilen 471, Slevik 1 217, Lervik 3 341, Lunde 477, Rostadneset 281, Torsnes 265.

Tettstedet Skivika (Skjærvika) ligger hovedsakelig i Fredrikstad kommune, dels i Sarpsborg kommune. Skivika har totalt 1 036 innbyggere, hvorav 1 004 bor i Fredrikstad kommune. Tettstedet Spetalen ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen 2 316 innbyggere, hvorav 128 bor i Fredrikstad kommune.

Følgende lokaliteter i Fredrikstad er verdt å nevne, men disse stedene er enten for små (folketall under 200) til å falle innunder SSBs definisjon, eller de er oppslukt av ovennevnte tettsteder (alfabetisk rekkefølge):

• Alshus
• Begby
• Engelsviken
• Gressvik
• Hankø
• Kråkerøy
• Lervik
• Lisleby
• Nabbetorp
• Nylende
• Rolvsøy
• Sellebakk
• Torp
• Veum
• Årum

Vennskapsbyer

• Húsavík
• Kotka
• Karlskoga
• Aalborg
• San Martin
• Patzún
• Zhuzhou

Kjente personer fra Fredrikstad

For fullstendig liste, se Kjente personer fra Fredrikstad

• Hans Nielsen Hauge (1771–1824), legpredikant og industrigründer
• Hans Kirkegaard Fleischer (1803–1884), general
• Alfhild Jentoft (født i 1874) skuespillerinne.
• Aksel Gresvig (1876–1958), grunnlegger av G-sport
• Arne Svendsen (1884–1958), revyartist
• Tore Segelcke (1901–1979), skuespiller
• Inger Hagerup (1905–1985), forfatter
• Gunnar Nilsen (1913–1984), pioner innen dagligvarebransjen, grunnlegger av Stabburet
• Georg Apenes (1940–2016), jurist, stortingsrepresentant 1979–1989 (H), direktør for Datatilsynet 1989–2010, sakprosaforfatter
• Egil «Drillo» Olsen (1942–), fotballspiller og legendarisk fotballtrener
• Karl Georg Rosenberger (1962–), norsk ingeniør og eiendomsforvalter
• Louise Kathrine Dedichen (1964–), Norges første kvinnelige kontreadmiral

Se også

• Liste over norske byer

Litteratur

• Western, August: Fredrikstad 1814–1914, Centraltrykkeriet Fredrikstad 1914

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (no) «Fredrikstad» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Fredrikstad - Statistisk sentralbyrå
• (no) Fredrikstad på NRK
• (en) (en) Fredrikstad hos Wikivoyage
• (no) SSBs befolkningstall for Fredrikstad per 1. januar 2008.
• (no) Skulpturstopp: "I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet" av Jaume Plensa

Autoritetsdata