Bømoen leir

Fra wikisida.no
Sideversjon per 29. okt. 2025 kl. 16:08 av nb>Avilena
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Forlegningsleiren på Bømoen
Sykestuen (1919)
Ammunisjonsmagasiner (1898/1912)
Vaskehuset (1932)
Brannstasjon med slangetårn (1940–45)

Bømoen leir er en tidligere militærleir ved utløpet av Raundalen, 4,5 km øst for Voss sentrum, og nær Bergensbanen.[1]

Etablering

Hæren etablerte Bømoen leir 1898/99 som ekserserplass for Sogn bataljon som følge av den pågående utbyggingen av Bergensbanen og behovet for en sentral militær samlingsplass med muligheten for en rask overføring av vestlandsavdelingene til Østlandet i tilfelle krig. Bømoen overtok funksjonen som ekserserplass for kompaniene fra Sogn og Sunnfjord som tidligere hadde hatt sin samlingsplass i Vik i Sogn (1874–1898). [1]

Militærleiren

Leiren består av en forlegningsleir, en magasinleir, flystripe, verksteds- og administrasjonsområde i tillegg til skytebaner. Den eldste bebyggelsen, forlegnings- og magasinleiren, er samlet i den østlige delen av hovedleiren.

Forlegningsleiren

I forlegningsleiren ligger side om side to tidligere kompani-/regimentstun, ett fra ca. 1900 og et fra tiden rundt 1910. Tunene besto opprinnelig av tre soldatbrakker med en ekserserplass i midten. Vest for tunene ligger tilhørende underoffisersbrakker, offisersbrakker og en regiments/stabsbrakke. To soldatbrakker i 1910-tunet brant for øvrig ned etter et bombeangrep i 1942.

Bygningene i forlegningsleiren er oppført i upanelt maskinlaft i enkel sveitserstil. [1]

Sykestuen og ammunisjonshus

Like nord for forlegningsleiren ligger den gamle sykestuen fra 1919, bygd etter typetegning i nordisk nybarokk stil, sammen med et uthus. Like nedenfor for sykestuen ligger to laftede ammunisjonshus kledd med metallplater.

Magasinleiren med vaskehus

Lenger ned mot elven ligger et område med magasiner og vaskehus, de fleste bygget i løpet av de første 20 årene av leirens historie.

Flystripe og brannstasjon

Nord og vest for forlegningsleiren ligger flystripene på Bømoen med den eldste flystripen i retning sydvest/nordøst, krysset av den nyere øst-vestgående landingsstripen til Voss flyplass, Bømoen. Like syd for flystripene ligger den godt bevarte brannstasjonen fra andre verdenskrig.

Fredning, nedleggelse og avhending

På landsbasis kan Bømoen sammenlignes med noen av de større innlandsleirene på Østlandet, for eksempel Helgelandsmoen leir og Hvalsmoen leir.

Etter forslag om vern i landsverneplanen for forsvaret ble 28 bygninger på Bømoen fredet ved forskrift av Riksantikvaren 6. mai 2004.[2]

Bygninger fredet med eksteriør og interiør

  • Sykestuen med uthus (1919)
  • To ammunisjonsmagasin (1898/1912)
  • Vaskehuset (1932)
  • Brannstasjon med slangetårn (1940–45)

Bygninger med fredet eksteriør

  • Vakt- og arrestlokale (1916)
  • Telefonsentral (1904)
  • Offisersbrakke (1904)
  • Tre soldatbrakker (1900)
  • Soldatbrakke (1909)
  • Tre underoffisersbrakker (1900)
  • To offisersbrakker (1910)
  • Regimentsbrakke (1910)
  • Halmmagasin (1916)
  • Proviantbod (1911)
  • Material- og redskapsskur (1918)
  • Bøssemakerverksted (1919)
  • Verksted for skredder og skomaker (1900, ev. 1920)
  • Lager (1940–45)
  • To magasinbygninger (1899)
  • Vognskur (1899)

Formålet med fredningen har vært å ta vare på den opprinnelige leirstrukturen og bygningene fra den eldste perioden i leirens historie med noen få unntak.[3][1]

Etter nedleggelsen i 2008 er militærleiren blitt overført til Skifte Eiendom for avhending. Man planlegger nå en ny reguleringsplan for området. Eiendommen som blant annet inkluderer 63 bygninger og en flyplass, ble i 2012 lagt ut for salg med en prisantydning på 52 millioner kroner.[4]

Landskapet ble dannet mot slutten av siste istid, da isbreene la igjen lag med grus og sand her. Grunnvannet i den vannholdige delen av massene holder en stabil temperatur på 6°C året rundt, som opplagret solenergi. Som kjøling kan det brukes direkte, til oppvarming pumpes opp og energien hentes ut med varmepumpe.[5] Et borehull 25 meter ned i grusen på Bømoen antas å kunne varme opp rundt hundre boliger.[6]

Bildegalleri

Referanser

Eksterne lenker

Autoritetsdata