Kjerringøy handelssted

Fra wikisida.no
Sideversjon per 7. jun. 2026 kl. 11:30 av nb>InternetArchiveBot (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjerringøy handelssted i 2010
Kjerringøy handelssted
Kjerringøy handelssted i 1948.
Kjerringøy handelssted i 1948.

Kjerringøy handelssted ligger ved ei naturlig havn på Kjerringøy i Bodø kommune i Nordland fylke. Handelsstedet er fredet av Riksantikvaren og fremstår som komplett med 15 bevarte bygninger. Driften ble avviklet på slutten av 1950-tallet og kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1959. Nordlandsmuseet driver nå handelsstedet som museum, med omvisninger og arrangementer i sommersesongen.

Historie

På 1600-tallet var stedet et skipperleie og markedsplass. Johannes Staalenius Bernhoft overtok Kjerringøy som krongods etter 1750, og skal være den som først oppførte bygninger på handelsstedet. Han drev med jektefart, handel og hadde gjestgiveri. Hans sønn Adam Hubøl Schorut Bernhoft fikk gjestgiverbevilling i 1791. [1]


I 1803 døde Adam Bernhoft og handelsstedet ble kjøpt av Christian Lorentzen Sverdrup. Med ham starter en oppgangstid for stedet som etter hvert innebar krambodshandel, gjestgiveri, gårdsdrift, jektefart, fiskeoppkjøp, dampskipsekspedisjon, telefon og poståpneri. Han bygde flere av husene som kan ses i dag. Da Sverdrup døde overtok hans svigersønn Jens Nicolai Ellingsen, som var gift med Sverdrups eldste datter Anna Elisabeth Sverdrup. Ellingsen oppførte også noen bygninger på handelsstedet. Han døde barnløs i 1855 og Anna Elisabeth overtok driften alene frem til 1859 da hun giftet seg med sin talentfulle krambodsbetjent Erasmus Benedikt Kjerschow Zahl.[2]


Erasmus Zahl

Med Erasmus Zahl starter den virkelige storhetstiden for handelsstedet. Han var en dyktig forretningsmann, skipsreder og godseier. Under hans tid blomstret handelsstedene på Nordlandskysten og Kjerringøy ble et av de rikeste handelsstedene i landsdelen. Krambua og fiskemottaket var trolig den viktigste virksomheten. Fisk ble kjøpt til salting, rogn ble kjøpt og lagt i tønner og dessuten ga sildehandel til tider god fortjeneste, særlig i 1860-70-årene. Zahl sendte også ekspedisjoner til Finnmark for å kjøpe fisk. De viktigste forretningspartnerne var Peter von Tangen i Bergen, Nicolay H. Knudtzon i Bergen og Jenssen & Co i Trondheim. [3]

Da dampskipene kom nordover ble det dampskipsekspedisjon på Kjerringøy, det var også skysstasjon og post- og telegraf. I Zahls tid ble stedet sentrum for et stort jordegods; han drev pengeutlån i stor stil. Kjerringøy var også en storgård med mange mennesker i hushåldet. [4]

Da Zahl døde overtok slektninger handelsstedet, og skalerte ned driften til kun gårdsdrift og landhandel. Driften ble avviklet på slutten av 1950-tallet. [5]

Kulturminne og museum

I 1959 kjøpte Nordland fylkesmuseum Kjerringøy handelssted og bygningene ble restaurert i samarbeid med Riksantikvaren. Stedet drives nå (2026) som museum med omvisninger og arrangementer i sommersesongen. [6]

I sine unge år mottok forfatteren Knut Hamsun støtte fra Erasmus Zahl. Han lot seg også inspirere av miljøet rundt Kjerringøy i flere av sine romaner. Flere av Hamsunds bøker er filmatisert der.

Eiendommen

Etter nordnorske forhold var Kjerringøy en storgård med 280 mål dyrket mark, 800 mål dyrkbar mark og 3500 mål skog av lav bonitet. Dessuten 1000 mål beitemark, torvmyr og moltemyrer. Lakserettigheter hørte også til. Gården hadde fem husmannsplasser. [7]

Bygningene

Handelsstedets bygninger ligger mellom sjøen på den ene siden og et høydedrag i bakkant. Husene er gruppert omkring tre tun som Halvor Vreim hos Riksantikvaren kalte sjøtunet, havetunet og stall- og fjøstunet. Smia og stornaustet lå mer for seg selv og lenger unna lå sommerfjøs, trankokeri og nordbrygge.

Hovedbygningen er i to etasjer og ligger med hovedfasaden mot sjøen og sjøtunet, flankert av heimbrygga og kramboden. Den skal være bygd 1805 og har likhet med storgårdene på Østlandet. Det er buet felt over hovedinngangen og detaljer som gjør det til et typisk empirehus med noen detaljer i Louis XVI-stil. Baksiden har stående panel; de tre andre sidene liggende panel. [8]

Galleri

Referanser

  1. Vreim, Halvor (1956). Kjerringøy handelssted. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 2. 
  2. Vreim, Halvor (1956). Kjerringøy handelssted. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 4. 
  3. Engen, Arnfinn (1977). Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad. Bodø: Nordland distriktshøgskole. s. 2. 
  4. Engen, Arnfinn (1977). Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad. Bodø: Nordland distriktshøgskole. s. 2. 
  5. Engen, Arnfinn (1977). Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad. Bodø: Nordland distriktshøgskole. s. 2. 
  6. Engen, Arnfinn (1977). Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad. Bodø: Nordland distriktshøgskole. s. 2. 
  7. Vreim, Halvor (1956). Kjerringøy handelssted. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 9. 
  8. Vreim, Halvor (1956). Kjerringøy handelssted. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 10. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata