Ytre Sandviken (Bergen)
Ytre Sandviken er et strøk i Bergen lengst nord i Bergenhus bydel, som strekker seg fra Munkebotnelven (grense mot strøket Sandviken) i sør til den tidligere kommunegrensen (til 1972) mot Åsane i nord. Det er det nordligste strøket i bydelen Bergenhus. Sandviken er delt i to. Sandviken i sør og Ytre Sandviken i nord. Sandviken som ligger nærmest sentrum omfatter området fra den gamle bygrensen (til 1877) ved Mulelven i sør, til elven i Munkebotn i nord.
Beskrivelse og levekårsone
Ytre Sandviken utgjør en av kommunens 51 levekårsoner under navnet Hellen. Den omfatter 15 grunnkretser fra Lønborg til Neevengården med til sammen 6 589 innbyggere 1. januar 2015 og et landareal på 2,32 km².
Hovedveien gjennom området er Helleveien og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg. Ovenfor Sandviken sykehus går turveien Munkebotn oppover dalen forbi Sandviksbatteriet, og videre til Sandviksfjellet.
Historie
Området Sandviken var opprinnelig en eiendom, utskilt fra Bergen i 1561. Bergen kommune kjøpte Sandviken tilbake, og innlemmet den i Bergen by 1. januar 1877. Før dette hørte hele Sandviken til herredet Bergen landdistrikt.
Sandviken sykehus er det tidligere Neevengården sykehus.
I Ytre Sandviken lå også den gamle gården Hellemyren, kjent fra Amalie Skrams roman Hellemyrsfolket.[1] Amalie Skrams vei ligger i Sandviken litt lenger sør.
Hegreneset ved Nyhavn har også vært del av byens forsvarsverk.[2]
I mai 1963 fikk gateløpene Skytterveien og Sølvberget navn.[3] Sølvberget har navn etter store mengder kråkesølv i fjellet bak borettslaget, som var innflytningsklart i 1964.[4]
Kulturminner
- Gamle Bergen Museum
- Elsesro lyststed, (se pekersiden Elsero for tilleggsopplysninger)
- Hellen fort
- Hæggernes valsemølle
Skoler
- Hellen skole
- Lønborg videregående skole
- Norges Handelshøyskole
- Hatleberg studenthjem
Nedlagte skoler
- Ytre Sandviken skole, fra 1894-1955
- Lønborg skole, fra 1964-1991
Idrett
- Stemmemyren idrettsanlegg og svømmehall
- Sandviken sjøbad, også kalt Elsesro etter haugen like ved.
- Helleneset sjøbad
Sykehus/sykehjem
- Sandviken sykehus
- Røde Kors sykehjem, (Røde Kors)
Kirker
Boligstrøk
- Nyhavn
- Moldbakken
- Jægermyren - der Helleveien i dag støter sammen med Jægerbakken, midt i den buete husrekken fra 1930-tallet, stod våningshuset på Grønnestølen gård, opprinnelig en støl under Jægersminde som lå litt lenger nede. Niels Knag Jæger (1706-80),[5] klokker i Korskirken i 38 år, dyrket opp Jægermyren til et mønsterbruk. Ved begravelsen hans i Korskirken 26. mai 1780, foreslo Johan Nordahl Brun i minnetalen å kalle området for Jægersminde. Grønnestølen ble trolig et eget bruk i første delen av 1800-tallet. I 1923 ble Helleveien bygd frem til løen på Grønnestølen, og trolig ble gården revet på den tiden. Også navnet Grønnestølen ble fjernet, trolig fordi det kunne forveksles med Grønnestølen på Fjøsanger.[6] I 1930-årene bygde arkitekt Leif Grung Jægersminde hageby på Jægermyren.[7]
- Jægerbakken
- Breiviken
- Skytterveien
- Øyjorden
- Biskopshavn
- Solbakken
- Eikebakken ligger på oppsiden av hovedveien
- Eikeviken ligger ned mot sjøen
- Hellen
- Lønborg
Bildegalleri
-
Lyststedet Elsesro på Gamle Bergen Museum -
Lønborg videregående skole -
Marias Minde med Vår Frue kirke -
Hegreneset i 2009
Referanser
- ↑ https://www.ba.no/puls/hellemyrsfolk-i-dag/s/1-41-7580591
- ↑ Bunker Hegrenes, Kulturminnesøk
- ↑ Mappe 991/1963, A-0155 arkiv etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ↑ BOBs utbygging av Bergen, bob.no
- ↑ «Klokker-Jæger», uib.no
- ↑ «Thi bør den kaldes Jægersminde», Bergens Tidende
- ↑ Jægersminde hageby, kringom.no
Kilder
- Kartbok for Bergen - Utgitt av Bergens Tidende 2002. ISBN82-992152-6-9
- Ytre Sandviken – Fra Hellemyrsfolket til moderne bydel utgitt av: Bodins forlag 2012 ISBN 978-82-7128-654-5