Meråkerbanen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 19:49 av nb>Jingmar (Endret materielltype fra type 92 til type 93)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Meråkerbanen
Tog til Bodø på Meråkerbanens opprinnelig trasé ved Være øst for Ranheim
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet elektrifisert bane
UtgangsstasjonHell stasjon
EndestasjonStorlien stasjon
Antall stasjoner6
Drift
Åpnet1881
EierBane Nor
Operatør(er)SJ Norge
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperNSB type 93
Teknisk
Lengde70,69 km (til riksgrensen)
Høyeste hastighet90 km/t,
- krengetog 100 km/t
Største stigningø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
Broer60
Tunneler1
Planoverganger54

Meråkerbanen er en jernbanestrekning som grener av fra Nordlandsbanen ved Hell stasjon, før den går gjennom Stjørdalen og Meråker kommune og deretter til grensen ved Storlien stasjon i Sverige.

Linjen ble tatt i bruk i 1881, og opprinnelig regnet man også strekningen fra Hell til Trondheim som en del av Meråkerbanen.[1] Banen trafikkeres av Nabotåget som går mellom Trondheim og Storlien. Banen har tidligere hatt noe godstrafikk, særlig tømmer.[2] Meråkerbanen ble elektrifisert i 2025.

Bakgrunn

Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske fra 1840 om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön.[3][4] Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.[3] I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.[3] Linjen ble tatt i bruk 17. oktober 1881, og banen ble offisielt åpnet av kong Oscar II i 1882.[5]

Meråkerbanen hadde stor godstransport, i 1905 var det den banen i Norge med mest godstransport.[5] Til og fra Meraker smelteverk var det mye godstransport før verket ble nedlagt i 2006.[6]

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog i Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og forkortet banestrekningen med 1 627 meter.

Fra 6. januar 2008 regnes strekningen Trondheim–Hell til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekningen Hell–Storlien.[7] Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[8]

Elektrifisering

På svensk side har jernbanen til Storlien vært elektrifisert siden 1945, og kravet om elektrifisering av den norske strekningen er gammel. Det ble i 2014 vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017, men planen ble stanset. Bane NOR opplyste i juni 2020 at de skulle jobbe med delelektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen for 2 mrd. kr, med oppstart i januar 2021 og ferdigstilling i desember 2024.[9][10][11] I 2024 ble tidspunkt for elektrifisering utsatt til desember 2025.[12] Elektrifiseringen gir teknisk mulighet for å kjøre direkte mellom Trondheim og Stockholm uten togbytte.[13] Tidligere endte regiontog fra både Stockholm og Trondheim på Storlien stasjon for togbytte.

Den 24. januar 2025 ble strekningen fra Trondheim til Eidum i Stjørdal strømsatt,[14] og 1. november 2025 ble strekningen fra Eidum til riksgrensen strømsatt.[15]

Da banen var ferdig elektrifisert ønsket Norrtåg å opprette togrute Trondheim–Sundsvall, og SJ ønsket å etablere dagtog og nattog mellom Trondheim og Stockholm. Jernbanedirektoratet avslo begge søknader i november 2025 med begrunnelsen at det ikke var kundegrunnlag.[16][17]

Linjekart

Trondheim sentralstasjon
Hell stasjon
Del av linjen gjennom Meråker (1880)
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk D driftsanlegg og sidespor
Dovrebanen fra Støren
0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
Fv6692 Havnegata
Fv6692 Havnegata
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Fil:BSicon vhLGD-Re.svg
 0,51 km Nidelv bru (190 m)
Fil:BSicon hKRZWe.svg 0,51 km Nidelv bru (190 m)
Fil:BSicon lhdSTRae+L.svgFil:BSicon lhdSTRae+R.svg
 0,51 km Nidelv bru (190 m)
0,51 km Nidelv bru (190 m)
Fil:BSicon vSKRZ-Eo.svg Fv6692 Skippergata (43 m)
Fv6692 Skippergata (43 m)
0,94 km Lademoen (1904–1967, 2007) 6 moh.
0,94 km Lademoen (1904–1967, 2007) 6 moh.
Fil:BSicon vSTR-STRl.svg 1,02 km sidespor til Nedre Elvehavn
Strandveien
Nidarholms gate (ca. 30 m)
1,77 km Lilleby (1967)
2,91 km Ladalen (1989–2008)
Thoning Owesens gate
Dalenbrua gangbru
sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg
sidespor Ladelinjen (–1995)
Fv6664 Bromstadvegen
3,49 km Leangen (1881) 33,6 moh.
Leangen allé (ca. 15 m)
3,93 km Fv6668 Haakon VIIs gate (50,3 m)
4,31 km Rotvoll (1994)
4,45 km Rotvoll (1909-1940)
4,91 km Charlottenlund (1889–1995)
Grilstadkleiva
Ranheimsvegen
Anders Søyseths veg
6,63 km Presthus (1908–1995)
Presthusvegen
Fil:BSicon vSTR+r-STR.svg Ranheim Papirfabrikk
Fil:BSicon dBUE.svgFil:BSicon dBRÜCKE1.svg Peder Myhres veg
Peder Myhres veg
Fil:BSicon dDST-L.svgFil:BSicon dBHF-R.svg 7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
Fil:BSicon v-SHI2g+r.svg 7,6 km sidespor for Ranheim Papirfabrikk
Stasjonsvegen
8,45 km Grytbakkstranda
9,23 km Være
10,24 km Sjølyst blokkpost
11,08 km Hundhammeren
11,71 km Saksvik
12,69 km Vikhammer (1893) 4,7 moh.
13,76 km Vikhamarløkka
14,77 km Malvik (1881) 7,8 moh.
15,67 km Haugan blokkpost
15,53 km Haugan
15,90 km Nedre Malvik
16,62 km Torp
Midtsandvegen
Fil:BSicon PSL.svg 18,55 km Midtsandan (1898) 11 moh.
20,36 km Roten
22,30 km Hallstad (1912)
23,14 km Hommelvik (1881) 7,5 moh.
23,75 km Homla (85,8 m)
Fil:BSicon eKRWgl.svgFil:BSicon exKRWg+r.svg sidespor til Hommelvik havn
24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[18]
24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[18]
Fil:BSicon exHST.svg 25,10 km Solbakken holdeplass (1959)
Fil:BSicon tKMW.svgFil:BSicon ENDExa.svg
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
Fil:BSicon tKMW.svgFil:BSicon ENDEa.svg
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
Fil:BSicon tKMW.svg
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
27,68 km sidespor til Muruvika
27,70 km Muruvik (1921)
29,65 km Gjevingåsen gamle tunnel (55 m)
30,5 km (ca. 30 m)
30,5 km
30,5 km
Fil:BSicon KRWg+l.svgFil:BSicon KRWr.svg
31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
Nordlandsbanen mot Steinkjer
Fv950 Hell bru
32,26 km Bruvang Privat vei til Hell stasjon nordside
33,03 km Leksa (20 m)
36,04 km Eidum (1912)
36,07 km Eidum Fv6788 Sørsidevegen
36,97 km Ydsti Pv til Eidum trafostasjon
37,10 km sidespor til Ystihammran
Fv6788 Sørsidevegen
Nedre Hembre veg
42,20 km Hegra (1881) 18,8 moh.
Fv6788 Hegra bru
50,49 km Sørkilmo Privat vei
51,07 km Sona (1897)
Fv6780 Sunndalsvegen (ca. 6 m)
51,36 km Sona (28 m)
Mølsknesvegen
57,30 km Flornes (1881)
57,42 km Flornes Fv6790 Sørkringvegen
72,02 km Gudå (1881) 85,7 moh.
72,30 km Gudå Gudåveien
72,36 km Stjørdalselva (83,8 m)
Fil:Stamvei E14.svg Mellomriksveien
Vollnesveien
73,19 km Tunnelhaugen (114 m)
Fagerliveien
Aunveien
Trøbakkveien
78,87 km Funna (56 m)
81,08 km Meråker (1881) 219,6 moh.
81,19 km Meråker Fv6772 Stasjonsveien
87,28 km Kopperåa (20 m)
Fil:BSicon exKDSTaq.svg 87,62 km Meråker smelteverk
Fjergenveien
88,30 km Kopperå (1899) 328,5 moh.
93,81 km Tovmodalen (1908)
Tovmodalsveien
Ivarsmyrveien
96,80 km Myra (1973)
97,68 km Krigshaugen (1951)
100,44 km Teveldal (1906)
Fil:BSicon ZOLL.svg 102,23 km Riksgrensen Sverige 557,3 moh.
105,97 km Storlien 593 moh.
Mittbanan
Fil:BSicon LBHF.svg Åre 378 moh.
Mittbanan
Fil:BSicon LBHF.svg Östersund 297 moh.

Dokumentasjon fra førerrom

Meråkerbanen er filmet gjennom flere førerromsopptak som viser strekningen mellom Hell og Storlien, inkludert fjelloverganger og værutsatte partier. Oversikten finnes her:[19]


Referanser

  1. ↑ BaneNor.no - Banene, Meråkerbanen (Besøkt 20. mars 2022)
  2. ↑ «Meråkerbanen». Jernbanedirektoratet. 18. juli 2018. Besøkt 3. mai 2021. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  4. ↑ Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  5. ↑ 5,0 5,1 «Meråkerbanen». skinnelangs.no (på norsk). Besøkt 20. mars 2026. 
  6. ↑ Svingheim, Njål (9. juni 2022). «Meråkerbanen fram i lyset». Jernbanedirektoratet. Besøkt 20. mars 2026. 
  7. ↑ Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.
  8. ↑ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 22. november 2010. 
  9. ↑ «Klare for grønne spor i Trøndelag». 
  10. ↑ «Fra diesel til strøm i Trøndelag». Jernbanemagasinet. 12. desember 2019. Besøkt 3. mai 2021. 
  11. ↑ banenor.no Arkivert 4. juni 2020 hos Wayback Machine. - 5,5 milliarder investeres på Trønderbanen (04.06.2020)
  12. ↑ Killingbergtrø, Sara Tangen (15. august 2024). «Nye tog på disse trønderske strekningene». adressa.no. Besøkt 15. august 2024. 
  13. ↑ «SJ planlegger direktetog mellom Trondheim og Stockholm». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 12. mars 2022. 
  14. ↑ «Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen | Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 3. februar 2025. 
  15. ↑ «Strømsetting av Meråkerbanen | Bane NOR». www.banenor.no. 30. oktober 2025. Besøkt 19. november 2025. 
  16. ↑ Rasmussen, Aagot Opheim, Espen (12. november 2025). «Trondheim fikk tog-nei: - Vanvittig skuffet». adressa.no. Besøkt 19. november 2025. 
  17. ↑ «Togtilbudet på Meråkerbanen etter elektrifisering». Jernbanedirektoratet. 12. november 2025. Besøkt 19. november 2025. 
  18. ↑ 18,0 18,1 «Byggeplan» (PDF). Jernbaneverket. 10. februar 2009. Besøkt 19. august 2011. 
  19. ↑ Meråkerbanen – førerromsopptak: https://railroadingwithjm.limanett.no/routes/merakerbanen.html

Litteratur

Eksterne lenker


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Meråkerbanen&oldid=210477»