Dette er en god artikkel.

Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)

Fra wikisida.no
Sideversjon per 9. mar. 2026 kl. 17:41 av nb>Erik den yngre (→Referanser: GA)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaikirkeallmenningen
Utsnitt av kart fra 1864 viser daværende Nikolaikirkeallmenning ovenfor Øvregaten, nedenfor gaten kalles den Smedsmuget. Bredsgården er merket med tallet 90.
Foto: Kartverket
Basisdata
NavnNikolaikirkeallmenningen
LandNorge
BydelBergenhus
KommuneBergen
NavnebakgrunnNikolaikirken i Bergen
Scholeusstikket fra 1580 viser den forfalne Nikolaikirken og rett nedenfor i en åpning i rekken av bryggehus står (H) «Ingangk der Stat von der Teutschen brugk» der Nikolaikirkeallmenningen begynner på Bryggen.

Nikolaikirkeallmenningen er en allmenning (bred gate) i Bergen mellom Bryggen og Steinkjellergaten og krysser Øvregaten. I middelalder og hansatid var Nikolaikirkealmenningen en viktig ferdselsåre sentralt i byen. Øvregaten var Bergens første og er trolig Norges eldste gate.[1] Nikolaikirkeallmenningen eller dens forløper kan ha vært Bergens første allmenning.[2] Etter brannen i 1248 sikret kongen offentlige passasjer, allmenninger, mellom Bryggen og Øvregaten. Disse passasjene ble etterhvert utvidet, trolig på hanseatenes eget initiativ, og fungerte som branngater.[3] Nikolaikirkeallmenningen var byens midtpunkt fra 1200-tallet med torg og rådhus.[4] Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme i moderne tid som på 1100-tallet.[5]

Bergen oppsto som by på den siden av Vågen nær år 1000.[6] Historiker Bernt Lorentzen antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og at byen ekspanderte mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskningen til middelalderhistorikerne Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på at byen vokste frem på disse to stedene samtidig.[7] Ifølge Helle tyder blant annet oppføring av Nikolaikirken og sagaberetninger på at det var sammenhengende bebyggelse mellom Mariakirken og Korskirken tidlig på 1100-tallet med Nikolaikirkeallmenningen i midten.[8]

Allmenningen har fra Magnus Lagabøtes bylov i 1276 hatt navn etter Nikolaikirken[1] som lå omtrent ved Nikolaikirkeallmenningen nr 5b. Den gjenfinnes bare som rester i kjellermurene rundt, øverst i Steinkjellerbakken og mellom Øvregaten 17 og Forstandersmuget.[9] Nedenfor Øvregaten går allmenningen i to plan: Ett som stiger jevnt fra Vågen til Øvregaten, og et lavere plan nedenfor Øvregaten som følger de gamle bryggegårdenes nivå.[1]

Nikolaikirken sto vinkelrett på allmenningen som da lå litt lenger sør. Brannvakten holdt til kirketårnet og varslet også om innkommende skip.[4][10] Kirken ble reist tidlig på 1100-tallet, og det var trolig et tråkk eller en passasje mellom husene opp til kirken - en forløper for den senere allmenningen. Utbygging av bryggene langs Vågen var trolig godt i gang på 1100-tallet, men langs en strandlinje[11] som i tidlig middelalder gikk minst 100 meter lengre inn, til Rosenkrantzgaten eller nesten opp til Øvregaten.[12] I borgerkrigstidens første fase 1130-60 var det trefninger på allmenningen og Øvregaten.[13] Under en trefning i 1160 mellom mannskapet til Gregorius Dagson og Erling Skakke begynte slossingen ved bryggekanten og fortsatte oppover til Nikolaikirken, trolig gjennom en åpning i husrekken som var forløper for allmenningen.[14][8]

Området ble undersøkt arkeologisk 1978-83, og ble undersøkt av Christian Koren Wiberg omkring 1908. Det er uklart om dagens Nikolaikirkeallmenning følger Breidaallmenningens løp, eller om Bredsgårdens[15] sørlige del ble bygget på Breidaallmenningen etter brannen i 1702.[4]

Ifølge Øystein Ekroll var Breidaallmenningen navnet på en annen allmenning lengre nord som ble nedlagt (eller omdøpt) da Nikolaikirkeallmenningen overtok navnet etter en sterk utvidelse i middelalderen. Navnet Nikolaikirkeallmenning ble tatt i bruk på nytt på 1800-tallet. Ekrolls kart viser at restene av vinkjelleren ligger under Rosenkrantzgaten 4, der det (i 2023) er et parkeringshus (Rosenkrantz p-hus) oppført i 1982. Tomten ble undersøkt arkeologisk i årene før, av blant andre Øystein Ekroll.[4]

Bredsgården ligger 80 meter nord for Nikolaikirkeallmenningens løp og omkring 100 meter nord for Nikolaikirken. Koren Wiberg konkluderte derfor med at det hadde skjedd et forvirrende navnebytte i 1300, og at Breidaallmenningen nevnt i Magnus Lagabøtes bylov lå ved Bredsgården, og dermed ikke er den samme som Nikolaikirkeallmenningen.[16] Den tidligere Breidaallmenningen forsvant og navnet ble brukt om Nikolaikirkeallmenningen til rundt 1800. Koren Wiberg fant i arkivet i Lübeck dokumenter fra 1651 om rådhuset og vinkjelleren før brannen i 1702.[4]

Rådhuset

Byloven av 1276 bestemte at et byråd skulle møttes i en stor steinbygning ved allmenningen. Bergens første rådhus lå ved allmenningen fra omkring 1300 til 1558, og torget til 1470.[1] Allmenningens løp var da litt lengre sør, og rester av rådhuset ble påvist i 1980 og er delvis bevart under nyere bygg. Rådhuset er omtalt som stevnestove eller rådstue.[17][18] Vinkjelleren på allmenningen var i 300 år et felles møtested for alle ved det tyske kontoret. Der møttes også nordmenn og hanseater som ellers levde i adskilte deler av byen.[15] Bylagtinget, et styringsorgan etablert på slutten av 1200-tallet, hadde møter i Maira gildeskåle ved Mariakirken.[19]

Rådhuset hadde i første etasje lager og skjenkested for vin (noe som var byrådets privilegium) og fengsel («mørkestove»). I etasjen over var det møterom for byrådet og festsal for borgerne. Denne kombinasjonen av vinkjeller og rådhus var en nordtysk tradisjon og trolig inspirert av Lübeck. Gulatinget holdt møter i lokalet på 1400-tallet. I rådhuset eller stevnestova ble det trolig i 1507 holdt fest for Christian II der han møtte Dyveke. Rådhuset var nesten 30 meter langt og 12 meter bredt. Vinkjelleren påvist under parkeringshuset i Rosenkrantzgate kan ha vært del av et bygningskompleks med stevnestova i overetasjen eller vinkjelleren kan ha stått tett inntil stevnestova.[17][18]

Torget

Byens torg var på selve allmenningen eller langs bryggen nedenfor. I middelalderen var Nikolaikirkeallmenningen byens midtpunkt.[20][21] Ifølge professor i middelalderhistorie Geir Atle Ersland lå byens første torg omtrent i krysset mellom Øvregaten og Nikolaikirkeallmenningen.[22]

På torget kunne alle varer omsettes, unntatt plasskrevende gjenstander som tømmer og kvernsteiner. Byen hadde vokst sørover, og utover Strandsiden av Vågen (dvs. Nordnes), slik at det var behov for en mer sentral plassering av torget, som nå ble flyttet med kongens tillatelse.[23] Etter at torget (senere kjent som fisketorget) og rådhuset (senere kjent som Det gamle rådhuset), «stemnestova», ble flyttet på 1500-tallet, ble Bryggen et helt tyskdominert område. Dermed mistet allmenningen mye av sin betydning. Bryggegården Kappen ble utvidet sørover på allmenningen som dermed ble vesentlig smalere og fikk navnet Smedsmuget.[24][25] Trolig var det gullsmedene som holdt til der; grovsmeder drev et ildsfarlig yrke som ble henvist til mer perifere bydeler..[1][26][4]

Bryggen deles i to av Nikolaikirkeallmenningen som går mellom den høye og nyere murbebyggelsen til høyre. og de eldre lavere bryggegårdene til venstre. Foto fra etter 1910 da halve allmenningen ble hevet som en rampe til Rosenkrantzgatens nivå.
Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket

Moderne tid

Kommunen vedtok i 1852 å utvide Smedsmuget til 60 alen «når leilighet dertil gives». I 1865 kjøpte kommunen Kappen (nord for allmenningen) og rev bygget, samt Kjøpmannsstuen (sør for allmenningen) for å utvide gateløpet, som så fikk navnet Nikolaikirkeallmenningen tilbake også nedenfor Øvregaten.[1][26][4]

Nikolaikirkeallmenningen deler Bryggen i to: Nord for allmenningen er den gjenværende trebebyggelsen reist etter brannen i 1702; sør for allmenningen ble handelsgårdene i tre revet i 1901 og nye bygg i mur reist på tomtene til 1913.[27] Murbyggene ble oppført i fire etasjer på til sammen 16,5 meter. Reguleringen medførte etablering av tre nye gateløp, hvorav Rosenkrantzgaten munner ut i Nikolaikirkeallmenningen. I 1910 ble den sørlige halvdel av allmenningen nedenfor Øvregaten hevet 4,5 meter til Rosenkrantzgatens nivå. På samme tid ble det foran disse anlagt en steinkai som var både høyere og gikk lenger ut i Vågen enn den gamle.[1]

Bergens Privatbank begynte i 1856 sin virksomhet i nummer 4.[28] Holmedalsgården ligger på Bryggen på allmenningens nordside.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 337. ISBN 8257310360. 
  2. ↑ Allmenningen. Bergen: Bergen byformsenter. 2002. ISBN 8299638402. 
  3. ↑ Til stede. Oslo: Norsk form. 2003. ISBN 8245200271. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 Ekroll, Øystein (1990). Byens herlighed. Oslo: Riksantikvaren. ISBN 8275740010. 
  5. ↑ Ersland, Geir Atle (1994). Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. 
  6. ↑ Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget. s. 58–65. ISBN 9788215017143. 
  7. ↑ Liden 1990, s. 19–20.
  8. ↑ 8,0 8,1 Helle, Knut (1992). Våre første byer. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289480. 
  9. ↑ «Nikolaikirken», Bergen byleksikon
  10. ↑ Lorentzen, Bernt (1935). Bergens by i svunne dager. Bergen: Bergens historiske forening. 
  11. ↑ Våre første byer. [Bergen]: Bryggens museum. 1992. ISBN 8290289480. 
  12. ↑ Asbjørn Herteig (1961): Bryggen i Bergen
  13. ↑ Hartvedt, Gunnar Hagen (1998). Bergen mellom smil og tårer: lokalhistorisk håndbok og fredningsoversikt. [Bergen]: Dreggen forl. ISBN 8299492602. 
  14. ↑ Lorentzen, Bernt (1976). Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. Bergen. ISBN 8271290134. 
  15. ↑ 15,0 15,1 «Bredsgården», Bergen byleksikon
  16. ↑ Koren-Wiberg, Christian (1908). Bidrag til Bergens kulturhistorie. Bergen: Grieg. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Øystein Ekroll (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 
  18. ↑ 18,0 18,1 administrator (13. september 2019). «Stevnestova og vinkjelleren». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 14. september 2024. 
  19. ↑ Lidén, Hans-Emil (2000). Mariakirken i Bergen. Bergen: Mangschou. ISBN 8291948062. 
  20. ↑ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282. 
  21. ↑ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  22. ↑ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. s. 16. 
  23. ↑ Solberg, Per (1983). Vågen: Bergen havn 1070-1800 : [utstillingkatalog] : Bryggens museum. [Bergen]: Museet. ISBN 8290289111. 
  24. ↑ «Tillegg til kulturminnelag, bybanen sentrum-Åsane, delrapport 1: Kaigaten-Sandbrogaten» (s. 10), Bergen kommune, byantikvaren 2018-3
  25. ↑ Solberg, Per (1983). Vågen. Bergen: Museet. ISBN 8290289111.  [Fra 1500-tallet til omkring 1650 lå torget på omtrent på Vågsallmenningen]
  26. ↑ 26,0 26,1 Vreim, Halvor (1947). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. 
  27. ↑ Trebbi, Marco (1997): Bryggen i Bergen. Oslo: ARFO.
  28. ↑ http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422456
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nikolaikirkeallmenningen_(Bergen)&oldid=208124»