Røvær
 | Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Røvær er en øygruppe i Haugesund kommune i Rogaland. Øygruppen ligger rundt ti kilometer nordvest for Haugesund sentrum og består av noen større og mange mindre øyer. Røvær er også navnet på øygruppens største øy og den største bosetningen. Øya Røvær er 2,2 kilometer lang, 1,3 kilometer bred og har et samlet areal på cirka 1,4 kvadratkilometer. Grunnkretsen Røvær hadde rundt 76 innbyggere per 1. januar 2021.[1] Røværs høyeste punkt er Bråvarden på 46 moh.
Etymologi
Ingen er helt sikre på hvor navnet Røvær stammer fra. Man vet at "vær" stammer fra at øya var et fiskevær/fiskerihavn. Mens noen mener at første stavelsen Rø har med fargen rød å gjøre, og at det ofte er rød himmel ved solnedgang over øya. Noen tror det har med røyk å gjøre og sier at noen på fastlandet så røyk fra øya etter svartedauen og forsto det var folk i live. Og noen sier det kommer av gammelnorsk "rodharf" som betyr fiskehov.
Historikk
Oldtidsbosetninger
Rundt om på øyene er det funnet flere mindre boplasser fra stein- og jernalderen. Det er også funnet flint og ei steinøks arkeologene sier skal være ca. 5000 år gammel. I 1988 var arkeolog Per Haavaldsen fra Arkeologisk museum i Stavanger i Grønavikjo. Det ble funnet 14 hustufter, de eldste fra yngre jernalder. De synes å ha vært i bruk fra folkevandringstida og frem til tidlig middelalder. Folk har antakeligvis ikke bodd der hele året. Men brukte hyttene i fiskerisesongene, noe som viser at det også i forhistorisk tid har eksistert et organisert sesongfiske langs kysten.[2]
Folketellingen av 1701
I folketellingen som ble gjennomført i 1701 står Røvær oppført med fem menn mellom 20 og 70 år, og tre gutter mellom 2 og 11 år. Jenter og kvinner ble ikke telt. Det lave folketallet holdt seg fram til midten på 1800-tallet da folketallet i Norge steg kraftig. Svært godt sildefiske på sørvestlandet i denne perioden gjorde at flere valgte å bosette seg her. På det meste kunne det være så mange som 20 000 fiskere stasjonert på øya under fiske. Uten toalett og utilstrekkelig med vann kunne dette føre til en del problemer.
1800-tallet
Mellom 1850 og 1900 skjedde det en rekke forandringer. Flere store sjøhus ble satt opp for salting av sild. Det var også flere butikker på øya og bakeri.
I 1848 fikk Røvær posttjeneste i sildetiden 1. januar-15. mars. Men denne ble lagt ned 4. februar 1850. Først 1. juli 1887 åpent postkontor på Røvær. Kanalen mellom Røvær og Urd som forbinder ankerplassene Bekkarvik og Suggevågen ble utbedret og gravd dypere og breiere for å passe de større fiskeskøytene.
Telegraflinjen Haugesund-Røvær sto ferdig i slutten av juli 1866. Telegrafen hadde varierende åpningstid. Den åpnet mellom 7. og 19. januar og stengte mellom 16. mars og 10. april, alt ettersom når silden kom. I 1902 blir det telefonstasjon på øyen og telegrafen blir nedlagt i 1909.
I 1892 ble bedehuset på Røvær bygget. Det var finansiert av fiskerfondet.
I 1906 ble det bestemt at det skulle bygges skole og lærerbolig sammen. Før dette hadde lesesalen i bedhuset blitt brukt til skole.
Røværulykken i 1899
Den 13. oktober 1899 ble øysamfunnet rammet av en stor ulykke som senere ble kjent som Røværulykken.[3] Denne dagen omkom 30 av øyas om lag 130 innbyggere i en storm på havet. De 30 innbyggerne var på vei hjem i båt fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre kommune (nå Haugesund) da det plutselig ble uvær. På Røvær satt 12 enker med 36 farløse, ukonfirmerte barn igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine. Hele landet ble mobilisert da de hørte om ulykken, og pengeinnsamlinger ble satt i gang for å støtte de gjenværende enker og barn.
I det samme uværet ble også lokalsamfunnet i bygda Titran i nåværende Frøya kommune hardt rammet, da mange fiskere der mistet livet i den såkalte Titran-ulykken.
Andre verdenskrig
Den første falne fra Røvær
Tor Otto Gautesen, som var født og oppvokst på Røvær, ble drept den 9. april 1940 ombord på panserskipet «Eidsvold» i slaget ved Narvik. Han ble bare 20 år gammel. Etter krigen ble det reist et minnesmerke som står ved bedehuset i dag.
Tysk bunker og bolig for tyske soldater
På øyas høyeste topp, Bråvarden på 43 moh, ble det bygget en utkikks-bunker og bolig til tyske soldater under krigen. Her var det stasjonert 8 mann fra august 1940. De fulgte med på skips- og flytrafikken på sletta og vest i havet og hadde radiokontakt med Hagland-festning som ligger nord i Haugesund med flere kanonstillinger.
Senkningen av DS «Paris»
Den 13. mars 1945 ble det tyske dampskipet DS «Paris», som eskorterte en tysk konvoi i havområdet rundt Røvær, senket av et norsk militærfartøy med betegnelsen MTB 771.
Det var i alt tre norske MTB-er som var sendt på oppdrag fra Shetland mot kysten av Hordaland. MTB 715 fikk motorproblemer underveis; MTB 717 med kapteinløytnant Herlofsen og MTB 711 med løytnant Sveen fortsatte toktet mot norskekysten. Sør for Røvær, mellom Bjørkevær og Kvaløy, oppdaget de norske fartøyene en tysk konvoi med «Paris» som eskorteskip. Konvoien var på vei ut fra Haugesund og på vei vest av Karmøy ettersom Karmsundet var minelagt. Begge MTBene fyrte av torpedoer da avstanden var nede i 1000 meter. Torpedoene fra MTB 771 traff D/S «Paris», som eksploderte. Av de 180 om bord omkom 104 (én kilde sier 86).[4]
Etterkrigstiden
Befolkningen nådde en topp rundt 1950, da var det ca. 170 fastboende på Røvær. Så minket sildefisket. Båter ble solgt, flere familier flyttet og siden den gang har folketallet uunngåelig variert med jevne mellomrom. I 1955 stod broen mellom Røvær og Urd ferdig. Da slapp alle som bodde på Urd å måtte gå i båt for å komme seg til skolen og butikken.
Skole og barnehage
I 1972 ble det åpnet ny skole på øya. Per 2021 hadde skolen 12 elever, fra 1. til 10. klasse.[5]
Røvær barnehage ble utvidet til heldagsbarnehage 1. august 2008, og det ble bygd et nytt barnehagebygg i 2009 like ved skolen.
Røvær bedehuskapell
Røvær bedhuskapell ble oppført i 1892 og velsignet som kapell i 1915.
Rutebåten
Det går hurtigbåt mellom Haugesund sentrum og Røvær. med noen avganger innom Feøy. Rutebåten har 8-10 daglige avganger. I 2019 overtok Norled båtforbindelsen til Røvær og Feøy. Det ble da bygget to nye katamaraner MS «Fjordled» og MS «Fjordøy». MS «Fjordled» ble bygget som hybridbåt og var den første av sin sort i Norge. Båtene holder en hastighet på rundt 20 knop. MS «Fjordøy» er nå bygget om til helelektrisk drift. Før Norled overtok ruten i 2019 hadde det lokale firmaet Røværfjord AS drevet ruten i lengre tid, med fartøyet ved samme navn.
Næringsliv
Næringslivet på Røvær er fortsatt preget av fiske, med flere aktive fiskebåter og noe gårdsdrift. Øya har også service- og reiselivsvirksomhet, som nærbutikk, hotell, kafé og gjestehavn. I tillegg står havbruk sentralt, med oppdrettsvirksomhet og et visningssenter som formidler kunnskap om akvakultur.
Festivaler
På øya blir det arrangert Komlejazz på torsdagen og Laksejazz på fredagen, som en del av sildajazzen Haugesund er kjent for. Det er også som regel konserter og arrangementer på Hotellet.
Urdafestivalen blir arrangert hos Nedrebøs båtplassutleie hver sommer.
Referanser
- ↑ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 11060401 Røvær. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 23.02.2021.
- ↑ «Røværs historie». Røvær. Besøkt 23. mars 2021.
- ↑ «"Adle e' gåne" : nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. mars 2021.
- ↑ Jon Rustung Hegland (1989). «Angrep i skjærgården : norske motortorpedobåters operasjoner fra Shetland 1941-1945». www.nb.no. Dreyer forlag. Besøkt 23. mars 2021.
- ↑ «Skoleporten - Grunnskole - Oversikt - Røvær skole». skoleporten.udir.no. Arkivert fra originalen 21. mai 2021. Besøkt 23. mars 2021.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata