Theodor Schwann
| Theodor Schwann |
|---|
Theodor Schwann (1810–1882) var en tysk zoolog. Blant hans bidrag til biologien er celleteorien, oppdagelsen av pepsin, oppdagelsen av en spesiell type celler i det perifere nervesystemet (såkalte Schwannske celler), samt at han oppfant begrepet stoffskifte. Selve ordet metabolisme ble utmyntet av ham.
Liv og virke
Bakgrunn
Theodor Schwann var sønn av gullsmeden og forleggeren Leonard Schwann og hans hustru Elisabeth, født Rottels. Etter grunnskolen gikk Theodor Schwann på Progymnasium i Neuss, så på Marzellengymnasium i Köln, der han tok abitur i 1829.[1]
Karriere
Schwann ble doktor i medisin i Berlin i 1834 og var deretter frem til 1839 assistent hos fysiologen professor Johannes Peter Müller der, da han tok i mot et kall til et professorat i anatomi ved universitetet i Leuven. I 1848 ble han tildelt han samme befatning i Liège, der han i 1858 tillike overtok professoratet i fysiologi.[trenger referanse]
Sin største betydning har Schwann som grunnlegger av celleteorien, gjennom verket Mikroskopische Untersuchungen über die Übereinstimmung in der Struktur und dem Wachsthum der Tiere und der Pflanzen (1839). I dette verk viste han at cellene i dyrekroppen såvel i morfologisk som i fysiologisk henseende er likeartede med cellene i vekstkroppen samt at alle animalske vev dels oppstår av celler, dels hele sitt liv utgjøres av slike.[trenger referanse]
Videre oppdaget Schwann det virksomme enzymet i magesaften, som han kalte pepsin. Han utførte også viktige undersøkelser om gjæring og forråtnelse, tok avstand fra læren om spontan generasjon og oppviste betydningen av organiske frø (gjæringscellene).[trenger referanse]
Også innen muskelfysiologien kom han med betydelige bidrag.
Han var en varmt troende katolikk; innen han publiserte sine «Mikroskopische Untersuchungen», bad han hos erkebiskopen i Mechelen om dennes uttalelse om hvorvidt bokens innhold stred mot kirkens lære. Denne troskap var ikke til hinder for at han senerebidro kraftig til avsløringen av et av kirkelige myndigheter på 1870-tallet anordnet religiøst bedrageri, hvis hovedperson var en hysterisk pike.[trenger referanse]
Priser og utmerkelser (utvalg)
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata