Potsdamer Tor
Potsdamer Tor var en byport i Berlins tollmur,[1] opprinnelig bygget i 1734 på stedet der den vestlige enden av Leipziger Straße i dag ender ved Potsdamer Platz.
Historie, beskrivelse
I forbindelse med utvidelsen av byområdet i Friedrichstadt der det under Friedrich Wilhelm I av Preussens regjeringstid ble bygget en tollmur rundt Berlin, som erstattet de gamle renessansens festningsverk. Den opprinnelige porten i barokkstil bestod av to sandsteinssøyler med dekorasjoner i form av søyler og krigstrofeer. Innenfor porten ble det bygget et åttekantet torg, kalt Octogon, den senere Leipziger Platz.
Herfra førte hovedveien til Potsdam, den senere Alte Potsdamer Straße, sørvestover. Porten ble lenge kalt Neues Leipziger Tor, for å skille den fra den gamle Leipziger Tor som lå i området Spittelmarkt i den østlige ende av Leipziger Straße.
Den eldre barokkporten ble erstattet i 1824 med en ny bygning i nyklassisistisk stil, tegnet av Karl Friedrich Schinkel. Den nye porten bestod av to motstående tempellignende bygninger med fire søyler mot gaten. Bygningene lå nærmere byen enn den gamle barokkporten.
På det frilagte området ble det anlagt grønne beplantninger utenfor porten ved det som fikk navnet Platz vor dem Potsdamer Thor og i 1831 gitt navnet Potsdamer Platz.[2] Porthusene ble opprinnelig brukt som henholdsvis vakthus og tollhus, og selve porten var en port i et jerngjerde over gaten.
Da tollmuren ble revet i 1867, forble porthusene i statens eie. Det sørlige porthuset, med adressen Leipziger Platz 1, lå i tilknytning til Hotel Fürstenhof og ble på 1930-tallet brukt som offentlig post-, telegraf- og telefonkontor. Det nordlige porthuset sto foran Palast-Hotel og huset den tekniske mellomstasjonen for rørposten og telegrafen for området.
Under Andre verdenskrig ble porthusene i stor grad ødelagt. Ruinene ble jevnet med jorden i 1961 da Berlinmuren ble bygget over stedet.
I forbindelse med ombyggingen av området rundt Potsdamer Platz etter Berlinmurens fall kom det forslag om å gjenoppbygge to moderne porthus på hver side av Leipziger Strasse, tegnet av Oswald Mathias Ungers. Disse planene ble aldri realisert, og på stedet for porthusene ble det to nedstigninger til Potsdamer Platz' underjordiske jernbanestasjon.
Referanser
- ↑ Helmut Zschocke: Die Berliner Akzisemauer – Die vorletzte Mauer der Stadt. Berlin Story Verlag, Berlin 2007, ISBN 978-3-929829-76-1.
- ↑ IX. Thore und Brückenhallen, Berlin und seine Bauten, Bd. II, s. 136 ff.