Ekliptikken

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 8. feb. 2024 kl. 20:29 av nb>Toreau
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tegning som viser ekliptikken.
Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød).

Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år. Den ligger i baneplanet for jordbanen rundt solen. Siden jordaksen er skråstilt i forhold til ekliptikken, har solen i senit, sett fra ekvator en vandring fra loddrett over hodet ved jevndøgnene til mindre enn 23°2617,5 nord eller syd. Solen blir da i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i syd ved vårt vintersolverv.

Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon, som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5.[1] Dermed lå vendekretsene på bredde 23°2617,5 og ekliptikkhelningen var 23°2617,5 på samme tid. Fordi jordaksens aksehelning nå langsomt reduseres med ca. 0,46[1] per år, beveger vendekretsene seg for tiden mot ekvator med ca. 0,46 (ca. 14,15 m[2]) per år. Tilsvarende beveger den nordlige polarsirkelen seg nordover.

Dyrekretsen befinner seg i et belte omkring ekliptikken. Solen, månen og alle de planetene som kan ses med det blotte øye, befinner seg innenfor dyrekretsens grenser. Solens vandring gjennom dyrekretsen er en gammel kalenderinndeling som i dag brukes i astrologien til å lage horoskoper med.

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Norsk attraksjon». NRK. Arkivert fra originalen 28. september 2009. 
  2. «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016.  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 23°30.)

Eksterne lenker

Autoritetsdata