Religionsåret 1000
| Religionsåret 1000 |
| 1000 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Religionsåret 1000 er en oversikt over hendelser, utgivelser, kunst, arkitektur og personer med tilknytning til religion definert i videste forstand i 1000.
Religiøse ledere
- Pave Sylvester II (999-1003)[1]
Hendelser
- 11. mars – Under kongressen i Gniezno blir Gniezno erkebispedømme med bispedømmene Breslau, Krakau og Kolberg opprettet av keiser Otto III av Det tysk-romerske rike.
- Poppon blir første biskop i Kraków.
- Stefan I av Ungarn fortsetter etter sin kroningen, kristningen av Ungarn.
- Island blir kristnet.
- Paderborn-katedralen blir ødelagt av brann. Biskop Rethar begynner umiddelbart arbeidet med gjenoppbygning.
- ca. i år 1000 er nesten hele Øst-Europa kristnet.
- ca. 1000: I Stederburg blir Stift Steterburg grunnlagt.
- ca. 1000: Hertug Otto I av Kärnten grunnla stiftet i Sinsheim.
Fødsler
- Dominikus av Silos, spansk abbed (død 1073)
- Egbert, tysk benediktiner abbed (død 1058)
- Duthac, skytshelgen til Tain (Skottland) (død 1065)
- Irmgardis, tysk adelskvinne og helgen
- Robert de Turlande, fransk prest (død 1067)
- Sylvester III, pave i den katolske kirke (død 1063)
- ca. 995/1000 – Hemma av Gurk, adelig fra Kärnten, kirke- og klostergrunnlegger (død ca. 1045)[2]
- ca. 1000 – Adalbert av Bremen, erkebiskop av Hamburg (død 1072)[3]
- ca. 1000 – Rotho, biskop av Paderborn (ukjent dødsår)
Dødsfall
- 17. mai/17. juni – Ramwod, abbed ved Sankt Emmeram-klosteret
- Fantinus (den yngre), italiensk eremitt og abbed
- Wulfhilda av Barking, engelsk nonne og abbedisse
Referanser
- ↑ Catholic Encyclopedia, Pope Sylvester II
- ↑ Hemma, von Gurk i Katalog der Deutschen Nationalbibliothek
- ↑ Adalbert i Encyclopaedia Britannica