Ellen Nordstoga
| Ellen Nordstoga |
|---|
Ellen Bojer Nordstoga (født 1941) er en norsk folkemusiker, kveder og kulturarbeider fra Vinje i Telemark.[1]
Hun har medvirket på musikkalbumene Jol i Vinje (1978), Livet er godt (1994) med tekster av Aasmund Olavsson Vinje, Draumkvedet (1995), og Visur og vers for store og små (2018). I tillegg er hun tradisjonsformidler for tekster og melodier på flere folkemusikkutgivelser.[2] Nordstoga har arbeidet som distriktsmusiker, og har i mange år lært opp barn og unge i kveding og folkedans i Telemark.[3] Hun har vært lærer/inspirator for blant andre Arve Moen Bergset og Ingebjørg Bratland.[4]
Hun ble tildelt Teskjekjerringprisen i 1992,[3] og Gullnål fra Norsk Kulturarv i 2016. Hun fikk gullnåla både for sin innsats i stiftelsen, og for sitt kulturarbeid som eier og driver av gården Mjonøy.[5] Hun har også vært knyttet til drift og formidlingsarbeid ved Vinjestoga, som ligger nær heimgården Plassen.[6]
Ellen Nordstoga er gift med Olav Nordstoga, som var ordfører i Vinje 1995–99. De er foreldre til musikerne Odd Nordstoga og Aasmund Nordstoga,[7] Ellen er niesen til bildehoggeren Dyre Vaa, og barnebarn av forfatteren Johan Bojer.
Referanser
- ↑ «Engasjert 75-åring - - Kan ikkje noko for det. Trur det er medfødd»; Telemarksavisa, 22.12.2016
- ↑ Ellen Nordstoga Arkivert 29. desember 2018 hos Wayback Machine.; Rockipedia
- ↑ 3,0 3,1 «Årets Teskjekjerring»; VG, 5.12.1992
- ↑ (no) «Ingebjørg Bratland» i Store norske leksikon
- ↑ Gullnål til Nordstoga; kulturarv.no, 28 september, 2016
- ↑ «Med Vinje i hverdagen»; Aftenposten, 8. juli 1995
- ↑ Tviholder på nynorsken - intervju med Odd Nordstoga; Vårt Land, 17. oktober 2006