C.M. Pay
| C.M. Pay |
|---|
Carl Marius Pay (1866–1950) var en norsk forretningsmann, konsul og jakt- og friluftsmann. Morgenbladet beskrev ham i et minneord som en «kosmopolitisk handelsmann».[1]
Liv og virke
Bakgrunn
Han vokste opp i Kristiania som sønn av børsmegler Carl Pay og hans kone Anne Marie, født Jacobsen. Han var det første av deres ni barn.[2][3]
Danmark
Han bodde i Finland, Tyskland og England før han etablerte seg i København i 1895.[4]
C.M. Pay var, ved siden av Steen Giebelhausen fra Fredrikstad, den mest beryktede av de nordmennene i København som tjente store formuer på spekulasjon i jobbetiden og handel med de krigførende landene under den første verdenskrig.[1][5][6]
Han drev grossistfirmaet Pay & Co. med import og eksport av fetevarer, mest råvarer til margarinfabrikker.[4] Han hadde salgsagentur for Denofa i Danmark, og han eksporterte videre til keiserdømmet Tyskland i begynnelsen av første verdenskrig. Storbritannia oppfattet dette som krigskontrabande. Denofa stanset videresalget av sine produkter til Tyskland i 1915.[7][8][9] Bare det første krigsåret skal Pay ha tjent 4 millioner kroner i datidens pengeverdi.[10]
I 1913 ble han utnevnt til Norges ulønnede generalkonsul i København.[4] Kort tid etter ble han tildelt ridderkorset av Dannebrogordenen.[11]
I 1918 ble Pay beskyldt for å ha solgt herdet fett av hvalolje, bare ment til teknisk bruk, som spisefett til danske margarinfabrikker. Saken fikk stor oppmerksomhet i både Norge og Danmark.[12] Dagbladet mente at Pays forretningsmoral var en belastning og gjorde ham uegnet til å representere Norge, og Pay reiste et injuriesøksmål mot redaktør Einar Skavlan.[8][9] Lagmannsretten mortifiserte de fleste av beskyldningene, men ikke at Pay var uegnet som generalkonsul.[13] Han søkte så avskjed fra embetet, og Knudsen-regjeringen gav ham avskjed i nåde.[14]
Pay kjøpte herregården Højriis på Mors og andre store jordegods i Danmark.[2][6] Baggesvogn og Bangsbo i Vendsyssel ble solgt før prisfallet etter krigen.[6] Højriis måtte selges på tvangsauksjon i 1922.[15][16]
Sverige
Carl M. Pay trakk seg tilbake til en jakthytte i Småland i Sverige. Han var en ivrig jeger og friluftsmann, og utgav i 1935 en bok om jakt med fuglehund. Han skrev ellers for flere jakt- og kenneltidsskrifter og ble mye brukt som jaktprøvedommer.[2][1][17] Han forvaltet jaktrettigheter i Småland og eide selv den store utmarkseiendommen Rysstadheia i Setesdal.[18][19]
Han døde på sykehuset i Växjö i 1950.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Dødsfall». Morgenbladet: 2. 4. oktober 1950.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Schmidt, Olaus (1937). Familien Pay: genealogiske og personalhistoriske oplysninger. Trondhjem. s. 82–83.
- ↑ «Børsmægler Carl Pay». Morgenbladet: 2. 26. september 1913.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 «Den nye norske generalkonsul i Kjøbenhavn». Aftenposten (aften utg.): 2. 9. mai 1913.
- ↑ «Millionærer». Trondhjems Adresseavis: 3. 30. november 1915.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 «Nordmænd og danske herregaarder». Norges Handels og Sjøfartstidende: 7. 10. november 1921.
- ↑ «Vor generalkonsul i Kjøbenhavn som tysk fettleverandør». Dagbladet: 1. 3. mars 1916.
- ↑ 8,0 8,1 «Dommen i Paysaken». Dagbladet: 2. 12. februar 1918.
- ↑ 9,0 9,1 «Paysaken for lagmandsretten». Dagbladet: 1 og 7. 14. november 1918.
- ↑ «Generalkonsul Pay; en mand som har tjent penge». Nidaros: 2. 6. mars 1916.
- ↑ «Dannebrog». Morgenbladet: 2. 12. juni 1913.
- ↑ Eskelund, Karl I. (22. februar 1918). «Danmarksbreve». Nidaros: 3–4.
- ↑ «Dommen i Paysaken». Dagbladet: 3. 19. november 1918.
- ↑ Innst. O. VI (1919), s. 45–46. Inntatt i Stortingsforhandlinger (1919), 6. del, B.
- ↑ «Hr. Pay færdig. Skal Højris til Tvangsauktion?». Nordjyllands Social-Demokrat (på dansk): 3. 4. januar 1922.
- ↑ «Tvangsavktion over Højris». Nordjyllands Social-Demokrat (på dansk): 1. 22. februar 1922.
- ↑ «Dødsfall». Aftenposten (morgen utg.): 9. 5. oktober 1950.
- ↑ Berge, Trond Arne og Mortensen, Arne J. (2005). I villreinens rike. Oslo: Naturforlaget. s. 127. ISBN 82-7643-356-1.
- ↑ Flå, Harald (red.) (2008). «Generalkonsul Carl Marius Pay». Vandringer i Setesdal Vesthei. Arendal: Friluftsforlaget. s. 318–319. ISBN 978-82-91-49544-6.