Stavgranat
Stavgranat er en type håndgranat, et prosjektil med sprengladning, som har et langt skaft, vanligvis av tre, for å kunne kastes lenger enn en rund granat. Stavgranater ble innført i den tyske hæren under første verdenskrig og beholdt i ulike modeller til slutten av andre verdenskrig. Våpentypen var også i bruk i blant annet Østerrike-Ungarn og Kina. Også Den røde armé i Sovjetunionen hadde en type stavgranat. Stavgranater er et karakteristisk våpen fra verdenskrigene og et vanlig samlerobjekt.
Tyske stavgranater
Foto: Fra utstilling i Canadian War Museum i Ottawa
En klassisk stavgranat er den tyske Model 24 Stielhandgranate (sprenggranat). Forgjengeren til denne ble innført i 1915 og videreutviklet i løpet av første verdenskrig. Stielhandgranate 24 var i bruk i den tyske hæren fra 1924 til slutten av andre verdenskrig, riktignok i nye modeller innført 1939 og 1943. Granaten var 36,5 cm lang, og det hule treskaftet inneholdt en trekksnor for å aktivere en detonator (fenghette) som utløste en sprengladning i granathodet, det vil si en pulverblanding av TNT innkapslet i en metallboks av tyntvalset blikk. Sprengkraften og splinter fra metallet i boksen kunne skade mennesker betydelig. Etter at utløsersnora var trukket, gikk det 4-5 sekunder før bomben eksploderte.
-
Tyske stavgranater fra første verdenskrig og en tilsvarende østerriksk-ungarsk variant i keramikk.
-
Tysk stavgranat av modell fra 1917. Utløsersnor i skaftet ble tatt i bruk i 1915, og beholdt i modellene fra 1916, 1917, 1924 og 1939. 1943-modellen ble granaten utstyrt med ledning i granathodet.
-
Brukt tysk stavgranat fra andre verdenskrig utstilt i Vrijheidsmuseum (Nationaal Bevrijdingsmuseum 1944-1945) i Groesbeek i Nederland
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata