Informert samtykke
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
Informert samtykke brukes[av hvem?] i helserelatert juss som begrep om et samtykke gitt med bakgrunn i at den som samtykker er tilstrekkelig informert om situasjonen til å kunne samtykke.
Krav om «informert samtykke» stilles i ulike situasjoner. Dersom en operasjon skal utføres og det er en viss risiko for invaliditet, skal borgere ha tilstrekkelig informasjon om hvor stor man anser risikoen for å være, hvilke konsekvenser det kan få å operere og ikke minst hva det vil innebære å ikke operere.
Det kreves også informert samtykke for at noen skal kunne delta som forsøkspersoner i kliniske studier. Informasjonen som gis i slike tilfeller må i det minste omtale fordelene og ulempene ved å delta samt det at personens fremtidige medisinske behandling ikke settes på spill ved å la være å delta i studien.
De fleste helsemyndigheter og medisinske tidsskrifter krever at informert samtykke skal foreligge for at studier skal godkjennes og at artikler om studier skal aksepteres.