Eiker-dialekta

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 17. mai 2025 kl. 06:44 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Buskerud fylke.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.[1]

Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).

Et eksempel på dialekten er "De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut".

Særtrekk

Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «Midt-østlandsk» med innslag av «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:[1][2][3][4]

Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner

  • tjukk L – som i foLk, gåL (skrives gård)
  • kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge
  • hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv
  • intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene
  • jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
  • preposisjonen gjennom erstattes med mellomeikværinger kjører mellom Drammen[1], går mellom døra, mellom skauen og mellom livet.
  • spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: hvem tog skal vi ta , hvem side leste du det på

Dialektord og uttrykk

  • i stedet for fot/føtter brukes nederst i beina[1]
  • i stede for å løpe fLyr vi
  • Mårran, meddan og ettermeddan eller eftan: morgen, middag og ettermiddag
  • Værra og gjørra: være og gjøre[5]
  • BæLmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek)
  • Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser[1]
  • Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
  • Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
  • Å hevLe seg: du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter. Har opphav fra tømmerhengsler hvor "hevlegutter" sørget for at stokker som ikke skulle slippes ut fulgte med stokker som skulle slippes, hevlet at det skjedde.
  • Å lesa i avisa: lese avisa
  • SLøkk lyse: slå av lyset
  • I mårra: i morgen
  • Ikke en kjeft: ikke en eneste person
  • Jeg er i beit: jeg mangler noe eller er gått tom for ett elle annet
  • HøLjer ner: regner kraftig
  • Speller ny (helt ny)
  • Æi rake (en rake)
  • Æi kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
  • På varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
  • Æi hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis
  • Å være fulkint: utspekulert, en luring

Uttale på stedsnavn

Ordeksempler på Eiker-dialekt

Ord i parentes er standard østnorsk.

  • Aksla (skulderen)
  • Apal (epletre)
  • Arbe, ærbe (arbeid)
  • Atal (ekkel, umedgjørlig)
  • Bannan (banan)
  • Bein (rett)
  • Beinste (korteste)
  • Beinvei (snarvei)
  • Bennsin (bensin)
  • Bikkje (hund)
  • Bilane (bilene)
  • Bjønn (bjørn)
  • BLeik (blek)
  • Bole (bordet)
  • Brei (bred)
  • Brølløpp (bryllup)
  • Brøst (bryst)
  • Byting (tosk, idiot)
  • Bærj (berg)
  • Bærje (redde)
  • Bærme (folk som oppfører seg negativt eller skadelig)
  • Bånn (bunn)
  • Dass (toalett)
  • DarN (dalen)
  • Datt, Detta (falt, falle)
  • Dems (deres)
  • Drekke (drikke)
  • Dugurd (formiddagsmat)
  • DæL (dal)
  • Dønn (helt, aldeles, absolutt)
  • Eftasvæl (måltid mellom middag og kveldsmat)
  • Eta (spise)
  • FLaut (fløt)
  • Flyafille (nedsettende om ung jente eller kvinne)
  • FLøtta, FLøtt deg (flytte, flytt deg)
  • FoLk (mennesker, personer)
  • FoLka (folkene, menneskene)
  • Fyllik (dranker, alkoholiker, drukkenbolt)
  • FævvL (fugl)
  • Førkje (jente eller kvinne, ofte nedsettende)
  • Førr (førti)
  • GaffaL (gaffel)
  • GåL (gård)
  • Grass (gress)
  • Gæent (galt, veldig uvanlig, ekstremt) skrives gærent
  • GøLv (gulv)
  • Harra (hare)
  • Hau (haug)
  • Himmærn (himmelen)
  • Hjemmat (hjem)
  • Hu, Henner, A (hun)
  • Hue (hode)
  • Hurv (mengde, mange) "En hel hurv"
  • Huse (huske)
  • Huttre (fryse litt)
  • Hæle (orke)
  • Hælj (helg)
  • HæLv (halv)
  • Hærte (dele på)
  • Hæsj (hals)
  • Hæsse (hesje)
  • Høgge (hugge)
  • HøL (hull)
  • Hønn (horn)
  • I tor (ut av/fra)
  • Jæle (gjerde)
  • Jørra (gjøre)
  • Kar (mann)
  • Kaffi (kaffe)
  • Kjakablakk (hyggelig betegnelse på en gutt)
  • Kjakan (kinne)
  • Kjælke (kjelke)
  • Kjærka (kirken)
  • Klea (klærne)
  • KLeije (klø)
  • Knabbe (stjele, rappe)
  • Kopa (å ikke gjøre noe) "Han satt nå der å kopa"
  • KæLv (kalv)
  • Lauv (løv)
  • Løst (lyst)
  • Me (med)
  • MjæLk (melk)
  • MjøL (mel)
  • Mukke (protestere eller si imot) "Det var ingen som mukka"
  • Mårken (ting som begynner å gå i oppløysing)
  • Neggu (neimen)
  • Onga (ungene)
  • Pelle (plukke)
  • Pisse (urinere)
  • Plæv (plog)
  • Pløksle (plogfurer, pløyd mark)
  • Potitt (potet)
  • Pælme (kaste)
  • Påk (kjepp) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å gjete kuer
  • Påsa (pose)
  • Rake, Høyrake, Løvrake (rive)
  • Rakkarunge (rampete unge)
  • Ramla (falt)
  • Ræv (rev)
  • Ræva (rompa)
  • Ska (skal)
  • Skrall (litt syk)
  • Skauen (skogen)
  • Skjæi (skje)
  • Skjul (uthus)
  • Sia (siden)
  • Stega (stige)
  • StjæLa (stjele)
  • Stæle (stjele)
  • Stønn (stund)
  • SykkaL (sykkel)
  • SæLan (selen)
  • Sætra (seteren)
  • Såva (sove)
  • Tel (til)
  • Ti (tid)
  • Tjue (tyve)
  • Tor (av)
  • Trøkke (dytte/trykke)
  • TæLa (tele)
  • Usel (elendig, dårlig, ekkel)
  • Uvørn (uforsiktig, tar sjanser)
  • VæLa (verden)
  • Værra (være)
  • Vønn (vånd)
  • Vårs (oss)
  • ÆLj (elg)
  • ÆLva (elven)
  • Æske (eske)
  • Ævve, Ævva (øye, øynene)
  • Åffer (hvorfor)
  • Åffårno? (hva for noe?)
  • Åkarn (åkeren)
  • ÅkkLe (ankel)
  • ÅLbåga (albue)
  • Åmm (ovn)
  • Årntli (ordentlig, virkelig, ekstremt) skrives ordentlig
  • Åssen (hvordan)

[6]


Sang på eiker-dialekt

Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.

Se også

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (på norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.» 
  2. Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress. 
  3. Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020. 
  4. «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020. 
  5. redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (på norsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  6. «Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu». issuu.com (på English). Besøkt 29. mars 2022. 
Autoritetsdata