Rosenborggata (Oslo)

Fra wikisida.no
Sideversjon per 26. feb. 2026 kl. 07:27 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rosenborggata
Rosenborggata
Foto: Jan-Tore Egge
Basisdata
NavnRosenborggata (1–26)
StrøkHegdehaugen, Fagerborg
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnRosenborg løkke
TilstøtendeBogstadveien, Ole Vigs gate, Schønings gate, Fagerborggata
Rosenborggata på Commons
Til venstre ses Galterudhaugen i nr. 1, et stort trehus oppkalt etter tømmermester Peder Galterud. (Huset til høyre er Sporveisgata 37.)
Foto: Ole Tobias Olsen
Rundt 1950 var Galterudhaugen fortsatt å skue bak Franck-gården i Bogstaveien 11.
Foto: Leif Ørnelund
Asbjørnsen bodde i et trehus der nr. 2 står i dag. Xylografi fra 1880-årene
Etter Asbjørnsens død holdt en blikkenslager til i huset. I 1898 ble murgården i nr 4 (t.h.) oppført, og i 1902 ble Asbjørnsens hus revet.
Rosenborgslottet i nr. 9 ble revet og erstattet med en murblokk i 1991. Bilde fra rundt 1900.
Fagersjaa i nr. 15 ble revet i 1936.
Foto: Fritz Holland
Snublesteiner utenfor dagens nr. 15 minner om jødiske ofre for deportasjon til konsentrasjonsleir.
Nordøstover fra Schønings gate i 1935, før blokkbebyggelsen på østsiden ble oppført.
Foto: Fritz Holland

Rosenborggata (1–23, 2–26) er en gate på Hegdehaugen og Fagerborg i bydel Frogner i Oslo. Den går mellom Bogstadveien og Fagerborggata, like før sistnevnte går over i Pilestredet.

Gaten fikk navn i 1879 etter Rosenborg løkke, opprinnelig en del av Froms løkke.[1] Den følger et høydedrag på overgangen mellom Hegdehaugen og Fagerborg, gjennom et område som i utgangspunktet hadde løkkeeiendommer. Rundt 1900 hadde gaten mange av de murgårdene som fortsatt står, på vestsiden, mens det stod en rekke trehus langs østsiden.[2] Overhaug løkke[3] lå her, med eiendommene Nøisomhed og Fagersjaa omtrent ved nr. 13 og 15. Et trehus der Peter Christen Asbjørnsen bodde i til sin død i 1885, stod ved nr. 2. Det ble revet i 1902 og er minnet med en blå plakett på gårdveggen. Eksisterende murbebyggelse på østsiden har kommet til i løpet av 1900-tallet.

Bygninger

Nr Bilde Beskrivelse
1 Rosenborggata 1 Her stod på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet Galterudhaugen, et stort trehus oppkalt etter tømmermester Peder Galterud.[4] Nå: To blokkaktige bygårder (ark. Harald Klem, 1959)[5] der B-oppgangen er nærmest Bogstadveien. I 1B er Bogstadveien legevakt og Klinikk Bogstadveien.
2 Rosenborggata 2 I nr. 2 stod tidligere et hus der Peter Christen Asbjørnsen bodde til sin død i 1885. Huset ble revet i 1902. Dagens bygård ble tegnet av Syver Nielsen[5] og oppført i 1907–1908. På veggen har Selskabet for Oslo Byes Vel festet en blå plakett til minne om Asbjørnsen. Bygninen er kommunalt listeført.[6]
3 Rosenborggata 3 Leiegård oppført 1896 for Peder Galterud og brukt som pensjonat. Her var Koren pensjonat til 1970-årene. Etter en brann i 1975 kjøpte Fagerborg menighet gården, og en periode holdt også Riksmålsforbundet til her.[7][5]
4 Rosenborggata 4 Bygård (ark. Frithjof Aslesen[8]) oppført 1898.[5] Fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Listeført [9]
5 Rosenborggata 5 Så sent som i 1940[10] stod et trehus på denne adressen. Nåværende boligblokk (ark. Harald Klem) i rød telg ble oppført 1964.[11] Lengdeakse vinkelrett på gaten.
6A Rosenborggata 6 Bygård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1899.[11] Fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Nær identisk med arkitekts nr. 4, men med utbygget loftsetasje. Listeført.[12]
6B Rosenborggata 6B Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1895.[11] Tre etasjer i gul tegl samt en tilsynelatende senere tilfyd fjerde etasje som er noe tilbaketrukket. Kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Listeført.[13]
8–10 Rosenborggata 8 Bygårder oppført 1894.[11] Her holdt Menighetssøsterhjemmet til fra 1916,[14] med medisinsk avdeling i nr. 8 og søsterhjem i nr. 10 (fra 1932[15]). Etter at denne institusjonen i 1993 ble slått sammen med Diakonissehuset til Lovisenberg Diakonale Sykehus, ble lokalene i Rosenborggata ominnredet til boliger. Listeført.[16]
9 Rosenborggata 9 Her lå tidligere Rosenborgslottet (se bilde i høyremargen), en murvilla i to etasjer med tårn, ble oppført for Halvor Emil Heyerdahl i 1880. Evald Rygh var leieboer.[7] Villaen er revet. Dagens boliggård (ark. SA Arkitekter) er oppført i 1991.[17] For det meste fem etasjer med upusset tegl i fasaden. Høyere midtparti.
11 Rosenborggata 11 Tidligere stod et trehus i nr. 11.[10] Fagerborghjemmet, sykehjem (ark. Blakstad og Munthe-Kaas ble oppført 1955[18] som Fagerborg Gamlehjem og innviet 1956.[19] Flere volumer med upusset tegl i fasaden. Listeført.[20]
12 Rosenborggata 12 Boliggård oppført 1895 [18] i samme stil som nr. 8–10. Tre etasjer med pusset fasade samt høy loftsetasje og kjeller. Listeført.[21]
13 Rosenborggata 13 Boligblokk (ark. Gunnar Schultz) oppført 1940.[22][18] Blokken strekker seg innover fra gaten i retning Sporveisgata i fallende terreng. Dels fem, dels fire etasjer med upusset tegl i fasaden.
14 Rosenborggata 14 Listeført boliggård (ark. Christian Reuter) oppført 1893.[18][23] Tre etasjer med pusset fasade og høy kjelleretasje. En fjerde etasje er noe tilbaketrukket og stilmessig avvikende, tilsynelatende tilføyd senere.
15 Rosenborggata 15 Boliggård (ark. Sverre Aasland) oppført 1937.[22] Fem etasjer med upusset tegl i fasaden, vinkelformet bygg som også strekker seg innover fra gaten. På fortauet utenfor er tre snublesteiner til minne om jøder som ble deportert til Auschwitz og drept.[7]
16 Rosenborggata 16 Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) øst for Schønings gate byggemeldt 1891 for gipsmaker G. Andersen.[24] Tre etasjer i pusset tegl samt relativt høy kjelleretasje (A og B). Valmet tak. En lavere del i øst med inngang C har to fulle etasjer og en lavere og noe tilbaketrukket tredjeetasje. Listeført.[25]
17 Rosenborggata 17 Blokkaktig boliggård (ark. Harald Petersen) i forlengelsen av nr. 15 innover fra gaten, oppført 1951.[26] Fem etasjer hvorav den øverste tilbaketrukket, med upusset tegl i fasaden.
18 Rosenborggata 18 Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1890–91.[27][28] To fulle etasjer i mur med kvaderpuss samt nokså høy kjeller. Risalitt med tempelfront.
19–23 Rosenborggata 20 Industribygg (ark. Harald Petersen) oppført 1950.[26] Fire etasjer med pusset fasade. Langt bygg som strekker seg helt bort til Pilestredet.
20 Rosenborggata 20 Trehus (ark. Hans Olsen oppført 1885.[29][30] Særpreget sveitserhus med glassveranda. Listeført.
22 Rosenborggata 22 Boliggård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1893.[31] Tre etasjer i pusset tegl samt høy kjeller. Listeført.[32]
24 Rosenborggata 24 Boliggård (ark. J. Hecker) oppført 1939.[22][31] Fem etajser med pusset fasade samt hevet midtparti (trappeoppgang). Funkis med avrundede balkonger. Listeført.[33]
26 Rosenborggata 26 Boliggård (ark. Inge A. Dahl og Eririk Nustad) oppført 1975.[31] Bygget har to volumer: Det ene (i fem etasjer) danner en enklere fortsettelse av nr. 24. Det andre (i seks etasjer) ligger langs Fagerborggata og har upusset tegl i fasaden.

Referanser

  1. ↑ Oslo byleksikon: Froms løkke
  2. ↑ Byarkivet i Oslo kommune: Kart over Kristiania 1900, blad 4.
  3. ↑ Oslo byleksikon: Overhaug løkke
  4. ↑ Historier.no: Smithebakken i Homansbyen
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Olsen (2017), s. 227.
  6. ↑ (no) «Rosenborggata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Oslo byleksikon: Rosenborggata
  8. ↑ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)
  9. ↑ (no) «Rosenborggata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ↑ 10,0 10,1 Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2.
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 Olsen (2017), s. 229.
  12. ↑ (no) «Rosenborggata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ↑ (no) «Rosenborggata 6B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ↑ Oslo byleksikon: Menighetssøsterhjemmets sykehus
  15. ↑ Menighetssøsterhjemmet 25 år. Minner fra tiden som gikk og trekk fra arbeidet nå. 1916–1941. Oslo: Menighetssøsterhjemmet. 1941. s. 39. 
  16. ↑ (no) «Rosenborggata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ↑ Olsen (2017), s. 230.
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 18,3 Olsen (2017), s. 231.
  19. ↑ Oslo byleksikon: Fagerborghjemmet
  20. ↑ (no) «Rosenborggata 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ↑ (no) «Rosenborggata 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 Oslo gårdkalender, s. 260.
  23. ↑ (no) «Rosenborggata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ↑ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Rosenborggaten 16 (Arkitekturhistorie.no)
  25. ↑ (no) «Rosenborggata 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ↑ 26,0 26,1 Oslo gårdkalender, del 2, s. 63.
  27. ↑ (no) «Rosenborggata 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ↑ Olsen (2017), s. 232, krediterer Balthazar Lange for gården og daterer den til 1892.
  29. ↑ (no) «Rosenborggata 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ↑ Olsen (2017), s. 232, daterer gården til 1868.
  31. ↑ 31,0 31,1 31,2 Olsen (2017), s. 232.
  32. ↑ (no) «Rosenborggata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ↑ (no) «Rosenborggata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Rosenborggata_(Oslo)&oldid=55173»