Jia Dao
| Jia Dao |
|---|
賈島
松下問童子
言師採藥去
只在此山中
雲深不知處
Søkende Mesteren, men ikke møtes av Jia Dao
Under en furu spurte jeg et lite barn. / Han sa at Mesteren var gått for å sanke urter. / Han var alene på denne fjellsiden, / skyene så lave at han ikke visste hvor han var.
Jia Dao (forenklet kinesisk: 贾岛, tradisjonell kinesisk: 賈島, pinyin: Jiǎ Dǎo, Wade-Giles: Chia3 Tao3, født 779 i Zhuozhou, død 843) var en kinesisk poet.
Jia var i sin ungdom chanbuddhistisk (zenbuddhistisk) munk, men han forlot klosterlivet blant annet for å egne seg til å skrive poesi. Hans diktning ble betraktet som tynn av Su Shi, og noen andre kommentatorer har betraktet dem som begrensede og kunstlete.[1]
Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.
Referanser
Litteratur
- Pine, Red, and Mike O'Connor: The clouds should know me by now: Buddhist poet monks of China. Boston: Wisdom Publications, 1999. Includes selection of dual-language poems.
Autoritetsdata