Lars Erik Grønntun

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 4. mar. 2025 kl. 09:20 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Erik Grønntun

Lars Erik Eikum Grønntun (født 19. september 1970) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker fra Fremskrittspartiet (FrP). Grønntun leder Hill+Knowlton Strategies globalt[1]. Han er også styreleder i det norske PR-byrået Gambit Hill+Knowlton[2], som han var med å grunnlegge i 1995.

Han var formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) 199294 og i denne egenskap medlem av gruppestyret i Fremskrittspartiet på Stortinget. Fra 1993 til 1997 var Grønntun varamedlem av Oslo bystyre. Han var FpU-formann under det dramatiske Bolkesjø-landsmøtet i FrP i 1994 hvor partiet ble splittet.

Etter endt formannstid forlot også Grønntun FrP-bevegelsen og startet kommunikasjonsselskapet Gambit, som ble kjøpt opp av det globale markedsføringsselskapet WPP i august 2002 og fusjonert med Hill & Knowlton, som senere har skiftet navn til Hill+Knowlton Strategies. Grønntun ledet Gambit H+K frem til 2011, da han ble utnevnt til leder for Hill+Knowlton Strategies’ divisjon i Nord-, Øst- og Sentral-Europa. I 2014 ble han utnevnt til sjef for selskapets EMEA-divisjon (Europa, Midtøsten og Afrika), en divisjon han også har vært strategidirektør for. Høsten 2018 ble Grønntun utnevnt til Global President for Hill+Knowlton Strategies, et av verdens største kommunikasjonsbyråer[3]. Grønntun har i tillegg flere styreverv i norsk næringsliv.  


Boken som har hatt størst betydning for Lars, er «Kildens utspring» av Ayn Rand.[4]

Referanser

  1. «Verdens eldste pr-byrå får norsk president». www.dn.no. 5. oktober 2018. Besøkt 31. oktober 2018. 
  2. «Gambit Hill & Knowlton - Oslo - Roller og kunngjøringer». www.proff.no. Besøkt 31. oktober 2018. 
  3. «Top 250». www.holmesreport.com (på English). Besøkt 31. oktober 2018. 
  4. «Hvis jeg var madonna». Arbeiderbladet. Oslo. 1993-11-20. s. 59. 
Autoritetsdata