Christa Schroeder

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 2. feb. 2025 kl. 21:10 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Christa Schroeder

Christa Schroeder (født 19. mars 1908 i Hannoversch Münden i Det tyske keiserrike, død 28. juni 1984 i München) var mellom 1933 og 1945 en av Adolf Hitlers privatsekretærer. Sammen med Johanna Wolf, Traudl Junge og Gerda Christian utgjorde hun de såkalte Führer-sekretærene.

Liv og virke

Bakgrunn

Christa Schroeder var født i småbyen Hannoversch Münden og flyttet til Nagold i Württemberg etter foreldrenes død. Der arbeidet hun som advokat fra 1929 til mars 1930.[1]

Arbeid for Hitler

I begynnelsen av 1930-årene var Schroeder stenograf ved Sturmabteilungs (SA) lederstab. Hun lærte Adolf Hitler å kjenne kort etter at han var blitt utnevnt til Tysklands rikskansler den 30. januar 1933. Senere samme år fikk hun ansettelse hos Hitler.

I 1938 forlovet hun seg med den jugoslaviske diplomaten Lav Alkonic fra Beograd. Tre år etter ble forlovelsen hevet; Hitler hadde blitt oppmerksom på den, og tolererte den ikke.

Schroeder bodde i Hitlers høykvarter Wolfsschanze fra 1941 til 1944. I andre verdenskrigs sluttfase var hun i Adolf Hitlers bunker i Berlin fra når han flyttet dit i januar 1945.[2][3] Frem til sent i april 1945 pleide Hitler som regel å spise sin lunch med Schroeder og med en annen av sekretærene, Johanna Wolf.[4] Hun ble fløyet ut fra Berlin den 22. april 1945.

Etterkrigstiden

Hun ble tatt til fange av de allierte in Hintersee i nærheten av Berchtesgaden og satt internert til mai 1948. Forhørsprotokoller fra denne tiden, og intervjuer etter løslatelsen, ligger til grunn for Albert Zollers Hitler privat: Erlebnisbericht seiner Geheimsekretärin, som utkom i 1949[5].

Hun levde til slutt tilbaketrukket i München, og arbeidet som sekretær i et byggefirma. Hun døde der den 28. juni 1984 i en alder av 76 år.[1].

I 1985, etter hennes død, utkom hennes memoarer Er war mein Chef (= Han var min sjef). Den er utskrevet fra hennes stenografisk etterlatte manuskript.

Utmerkelser

Referanser

  1. 1,0 1,1 Joachimsthaler 1999, s. 281.
  2. Kershaw 2008, s. 894.
  3. Joachimsthaler 1999, s. 78.
  4. Kershaw 2008, s. 923.
  5. Der Spiegel: Ohne Maske, ohne Mythos, privat, nr 28/1949, s 9-10
  6. Klaus D. Patzwall: Das Goldene Parteiabzeichen und seine Verleihungen ehrenhalber 1934–1944 (= Studien zur Geschichte der Auszeichnungen. Bd. 4). Verlag Klaus D. Patzwall, Norderstedt 2004, ISBN 3-931533-50-6, s. 13.

Litteratur

  • Anton Joachimsthaler (utg.): Er war mein Chef. Aus dem Nachlaß der Sekretärin von Adolf Hitler. Langen-Müller, München u. a. 1985, ISBN 3-7844-2059-1 (5., überarbeitete Auflage. ebenda 1992).
  • Joachimsthaler, Anton (2000): The Last Days of Hitler: Legend, Evidence and Truth. London: Cassell. ISBN 978-1-4072-2133-5
  • Kershaw, Ian (2008). Hitler: A Biography. New York: W. W. Norton & Company. ISBN 978-0-393-06757-6. 
  • Albert Zoller: Hitler privat: Erlebnisbericht seiner Geheimsekretärin. Droste-Verlag, Düsseldorf 1949.
Autoritetsdata