Peadar Kearney
| Peadar Kearney |
|---|
Peadar Kearney (født 12. desember 1883 i Dublin i Irland, død 24. november 1942 i Dublin) var en irsk republikaner og sangforfatter. Han er særlig kjent for sine opprørssanger, og i 1907 skrev han teksten «A Soldier's Song», som i irsk oversettelse under navnet «Amhrán na bhFiann» ble Fristatens og senere Irlands nasjonalsang.
Liv og virke
Bakgrunn
Peadar Kearney ble født på Lower Dorset Street i Dublin. Hans far var fra Louth og moren opprinnelig fra County Meath. Han gitt på The Model School i Schoolhouse Lane og St Joseph's Christian Brothers School i Fairview i Dublin. Han sluttet på skolen da han var 14 år, og begynte i lære som husmaler.[1]
Han sluttet seg til Conradh na Gaeilge i 1901, og Irish Republican Brotherhood (IRB) i 1903. I 1913 var han med på å grunnlegge Irish Volunteers.
Påskeopprøret og etterpå
Under påskeopprøret i 1916 kjempet han ved Jacob's Biscuit Factory under Thomas MacDonagh. Han klarte å rømme etter overgivelsen. Under den irske uavhengighetskrig var han aktiv soldat, og i 1920 ble han internert i Ballykinler i Down. Kearney var en god venn av Michael Collins, og under borgerkrigen stod han på traktattilhengernes side. Etter opprettelsen av Fristaten sluttet han å engasjere seg i politikk.
Hans sanger var svært populære blant Irish Volunteers, som senere ble til IRA i perioden 1913–1922, og den mest populære var «A Soldier's Song». Bulmer Hobsons oversettelse til irsk ble i 1926 landets nasjonalsang. Kearney fikk aldri betalt for bruk av sangen, men i 1934 kjøpte regjeringen rettighetene for 1200 pund. Andre kjente sanger av Kearny er «Down by the Glenside» («The Bold Fenian Men»), «The Three-coloured Ribbon», «Down by the Liffey Side» og «Erin Go Bragh».
Kearny døde temmelig ubemidlet i 1942 i Dublins utkanst i forstaden Inchicore, og ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin. Det er satt opp en plakett til minne om ham i Dorset Street.
Han søster Kathleen var moren til forfatterne Brendan og Dominic Behan.
Referanser