Randulf Dalland

Fra wikisida.no
Sideversjon per 16. feb. 2026 kl. 11:05 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Randulf Dalland

Randulf Dalland (1900–1984) var en norsk rørlegger og NKP-politiker fra Bergen og Odda. Han var stortingsrepresentant for Bergen i én periode 1945–1949.[1] Fra 1950 til 1965 var Dalland partisekretær i NKP.

Liv og virke

Dalland arbeidde som rørlegger i Bergen fra 1915 til 1927. Han ble tidlig med i fagorganisasjonen og den kommunistiske ungdomsorganisasjonen. I det radikale miljøet i Bergen møtte han også Anna Paulson, eller Anna Dalland som hun ble hetende etter at de giftet seg. Hun var datter av Arbeidets kulturskribent Andreas Paulson, jobbet selv i avisen og var aktiv i arbeiderungdomsmiljøet.

Ekteparet fikk en datter, og familien etablerte seg i Odda, der Dalland drev egen rørleggerforretning. Fra 1927 var han medlem av NKP, og i flere år formann for partiet i Odda,[2] som den gang var en industribygd der NKP sto svært sterkt. Fra 1930 til 1932 redigerte Dalland stedets lokale NKP-avisen Hardanger Arbeiderblad, der også kona arbeidet. Han var medlem av Odda herredsstyre i årene 1932–1934.

Fra 1932 til 1935 var han sekretær i fagopposisjonen på Vestlandet, samtidig som han var journalist i NKPs avis Arbeidet. Fra 1935 til 1937 var han innvalgt i Bergen bystyre.

I årene 1935–1937 studerte Dalland ved Kominterns såkalte Lenin-skole i Moskva.[3] Han avbrøt imidlertid den ordinære utdanningen fordi han ville kjempe mot Franco i Spania, og fikk sammen med andre frivillige opplæring og offiserskurs ved en militærskole i byen Rjazan sør for Moskva.[3]

I begynnelsen av 1937 reiste han via Sverige og Frankrike til Spania. Kona og datteren hadde fulgt ham til Moskva, og fortsatte livet der etter at mannen var dratt i krigen. I Spania sluttet Dalland seg til den 11. internasjonale brigade, der han tjenestegjorde som løytnant i en sambandsavdeling.[3] På et oppdrag bak fiendens linjer på Madrid-fronten blei han i juni 1937 tatt til fange, fengsla - og dømt til døden. Politisk og diplomatisk blei det arbeidet for å få ham fri, og i 1940 blei han til slutt utvist fra Spania.[4][5]

Etter å ha blitt løslatt fra Francos fangehull klarte Dalland å ta seg til Storbritannia, der han under andre verdenskrig tjenestegjorde i den norske brigaden i Skottland fra juni 1940. Ved radioapparatet i militærleiren fikk han overraskende livstegn fra familien: Dalland skjønte brått at det var konas stemme han hørte fra Radio Moskva. Der hadde Anna Dalland fått en sentral rolle i løpet av årene de hadde vært adskilt.

Det gikk ennå år før Dalland så kone og datter igjen. Han ble dimittert fra militæret i november 1945, omtrent på samme tid som kona kunne forlate Moskva og reise tilbake til hjemlandet.

I Norge blei Dalland valgt inn på Stortinget i det første etterkrigsvalget, da NKP fikk 11 mandater. Han var medlem av Lagtinget og militærkomiteen. Ved neste valg i 1949 fikk imidlertid partiet halvert sin oppslutning og mistet alle sine representanter.

Under det såkalte Furubotn-oppgjøret i partiet i 1949/1950 spilte Dalland en aktiv rolle på Løvlien/Strand Johansens fløy da de fordrev Furubotn fra NKP.[6] Fra 1950 til 1965 var Dalland partisekretær i NKP. Han arbeidet også en periode som journalist i NKPs hovedorgan Friheten.[7]

Referanser

  1. «Randulf Dalland». Stortinget.no. 
  2. Side 66. Jens Galaaen. Norske frivillige i Spania, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo 1938
  3. 3,0 3,1 3,2 Ole Martin Rønning (2010). Stalins elever : Kominterns kaderskoler og Norges kommunistiske parti 1926-1949. Oslo: Universitetet. s. 198f, 369.  Doktoravhandling
  4. Ustvedt, Yngvar (1975). Arbeidere under våpen : norske frivillige i den spanske borgerkrig. Oslo: Gyldendal. s. 248-253. ISBN 8205084505. 
  5. Pryser, Tore (1988). Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 4. Klassen og nasjonen : (1935-1946). Oslo: Tiden. s. 211. ISBN 8210027549. 
  6. Vetlesen, Leif (1980). Oktober-eksplosjonen i NKP. Tiden. s. 76. ISBN 8210019112. 
  7. Digitalarkivet: Oslo, Adressebok, 1960-1961, side 299, venstre spalte
    Digitalarkivet: Oslo, Adressebok, 1970-1971, side 297, høyre spalte

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata