Hydro Aluminium

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 25. okt. 2024 kl. 20:01 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hydro Aluminium AS
Tidligere navnAS Årdal Verk (1947–1951)
AS Årdal og Sunndal Verk (1951–1986)
MorselskapNorsk Hydro (1986–)
Hydro Aluminium i Sunndal, sett fra toppen av Litlkalkinn (1389 moh.) Foto:Carl S. Bjurstedt

Hydro Aluminium AS, tidligere AS Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), er et heleid datterselskap av Norsk Hydro.

Norsk Hydro produserer aluminium ved fem verk i Norge: Sunndal, Høyanger, Årdal, Husnes og Karmøy. I tillegg har verket et valse- og resirkuleringsanlegg i Holmestrand. Hovedkontoret til Hydro er på Vækerø i Oslo. Hydro har også et aluminumsverk i Brasil og er deleier i aluminiumsverk i Qatar, Slovakia, Canada og Australia.

Hydro kjøper 18 TWh over 20 år fra Fosen Vind til sine aluminiumverk.[1]

Verket framstiller aluminium ved bruk av elektrolyse. 4% av elektrisitetsproduksjonen i Norge blir brukt til å lage aluminium ved Sunndal Verk. [2]

Produksjon

I 2021 var produksjonen ved de heleide verkene (i tusen tonn primæraluminium): Albras i Brasil 427, Sunndal 423, Karmøy 266, Årdal 201, Husnes 169 og Høyanger 66.[3]

Historie

Norsk Aluminium Company

Utdypende artikkel: Hydro Høyanger Metallverk

Norsk Aluminium Company (Naco) i Høyanger ble etablert i 1915 med basis i Høyangers vannkraftressurser.

Aktieselskapet Høyangfaldene, som det først het, bygde ut vannkraft for å skaffe elektrisk kraft til aluminiumsverket.[4]

I 1919 ble datterbedriften Nordisk Aluminiumindustri A/S etablert i Holmestrand for produksjon av kjøkkenutstyr, blant annet kasseroller. Her ble merkevaren Høyang utviklet, med produkter som kaffekjeler, saftkokere og trykkokere.[5] Naco hadde også datterselskaper i Sverige og Danmark. I 1922 ble det amerikanske selskapet Alcoa medeier med halvparten av aksjene. I 1928 overtok det kanadiske aluminiumskonsernet Alcan Alcoas aksjer.[6] I 1969 ble selskapet innlemmet i Årdal og Sunndal Verk.

Årdal og Sunndal Verk

Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) ble opprettet som det statlige aluminiumselskapet Årdal Verk i 1947 og bygde først ferdig aluminiumsverket i Årdal som var påbegynt av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Det tyske selskapet A/S Nordag begynte i 1941 å bygge aluminiumsfabrikker i Årdal og i Saudasjøen. Etter frigjøringen i 1945 tilfalt Nordag den norske stat. Årdal verk startet aluminiumsproduksjon i 1948. I 1951 vedtok Stortinget bygging av et aluminimusverk på Sunndalsøra, og selskapet fikk da navnet Årdal og Sunndal Verk. Aluminiumproduksjonen i Sunndal startet i 1954.[7]

I 1967 kjøpte Alcan halvparten av aksjene i ÅSV, mens den norske stat ble største enkeltaksjonær i Alcan. Alcan hadde fra før aluminiumsverk i Høyanger og fabrikk for videreforedling i Holmestrand. Disse ble innlemmet i ÅSV.[8]

Halvparten av Alcans aksjer i ÅSV ble kjøpt tilbake av Staten i 1974, og de resterende aksjene ble kjøpt i 1979.[9]

ÅSV ble i 1986 fusjonert med Norsk Hydros lettmetalldivisjon, og det nye selskapet fikk navnet Hydro Aluminium.

Referanser

  1. Ståle Langørgen. «Hydro kjøper strøm fra Fosen-turbinene». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 19. mars 2016. 
  2. Lerstad, Ivar Karsten (2009 (2001)). «3.5». Kosmos (4. Utgave 2. Opplag utg.). Aurskog, Norge: Cappelen Damm As. s. 71. ISBN 978-82-02-28785-6. «4% av elektrisitetsproduksjonen i Norge blir brukt til elektrolyse av aluminium på Sunndalsøra.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. Årsrapport for 2021, side 184.
  4. Fasting, s. 5.
  5. Kristin. «Hvorfor Hydro Aluminium Holmestrand». Aluminiummuseet i Holmestrand. Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 14. november 2016. 
  6. Høyheim, Kjell Jarle (1981). Fagrørsla i Høyanger, 1916-1930. Bergen. s. 180. 
  7. Owe, Aage W. (1966). industribedrift blir til. Norges handelshøyskole. 
  8. Flatebø, Einar (1973). A/S Årdal og Sunndal verk. Bergen. s. 1–2. 
  9. Kraftintensiv industri. Oslo: Universitetsforlaget. 1979. s. 38. ISBN 8200705307. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata