Sennegras
| Sennegras | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| sennegras, sennegress | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | starrfamilien | ||
| Slekt | starrslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hovedsakelig næringsrike våtmarksområder | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
Sennegras (Carex vesicaria) er en art innen starrfamilien. Den blir rundt 50-60 cm høy, og har strå med skarpe kanter og smale lysegrønne blad. Sennegras vokser på våte steder og i vann og finnes over hele landet.
Sennegras blir brukt som innlegg i samisk fottøy som skaller og kommager. Planten blir først tørket og banket. En passende mengde blir deretter lagt inn i fottøyet, som forsiktig tas på slik at sennegraset blir liggende jevnt fordelt rundt foten. Dette gir god isolasjon og holder føttene tørre og varme. Som oftest er det dog den langt vanligere flaskestarr som blir brukt til dette formålet.
 Foto: Ellisif Wessel (1866–1949) / Preus museum |
Se også
Litteratur
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 796. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Blåstarr». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 2. juni 2021.
- O.A. Høeg (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 271–272. ISBN 82-00-08930-4.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata