Midt-Gudbrandsdalen
| Midt-Gudbrandsdalen | |||
|---|---|---|---|
| Fylke | Innlandet | ||
| Status | Distrikt | ||
| Regionsenter | Vinstra | ||
| Innbyggernavn | Midtdøl | ||
| Areal | 3 131,20 km² | ||
| Befolkning | 13 128 (2025) | ||
| Bef.tetthet | 4,19 innb./km² | ||
| Nettside | www | ||

Midt-Gudbrandsdalen, også kalt «Midtdalen», er et distrikt i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke. Distriktet omfatter tre kommuner – Sør-Fron, Ringebu og Nord-Fron, og grenser til Nord-Gudbrandsdal i nord og nordvest, Valdres i vest, Sør-Gudbrandsdal i sør og Sør-Østerdal i øst og nordøst. I tillegg deler det en 7,5 km lang grense med Folldal i Nord-Østerdalen. Samlet befolkningstall per 1. januar 2021 er 13 167.[1]
Hovedtyngden av befolkningen bor i dalbunnen langs Gudbrandsdalslågen. I tillegg er det bebyggelse i fjellhyllene langs sidedalene til Gudbrandsdalen, med bosetning langs Fryas dalføre (Venabygd) og Vinstras dalføre (Skåbu og Kvikne). Sidedalførene i Midt-Gudbrandsdalen kjennetegnes ved at disse er klassiske elvedaler. Dette innebærer at de nevnte sidedalene har en karakteristisk V-form, i motsetning til hoveddalen som er en U-dal. Til sammenligning er sidedalførene i Gudbrandsdalen for øvrig overveiende U-formede.
Tettstedene i Midt-Gudbrandsdalen er Hundorp, Vålebru, Kvam, Fåvang, Vinstra og Harpefoss. Vinstra har bystatus etter kommunestyrevedtak i 2013, og er regionsenteret i Midt-Gudbrandsdalen.
Midt-Gudbrandsdalen er det minste distriktet i Innlandet fylke målt etter innbyggertall.
Navn

Navnet Gudbrandsdalen har trolig opphav fra en Gudbrand i herseslekta på storgården Hundorp[2], stedet som regnes for å være det historiske maktsenteret i Fron og kanskje også hele Gudbrandsdalen. Fremdeles bærer gården navnet Dale-Gudbrands gard den dag i dag.
Kommuner
Midt-Gudbrandsdalen er inndelt i tre kommuner:
| Nummer[3] | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[1] | Areal | Målform |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 3438 | Hundorp | 3 128 | 742,38 | Nøytral | ||
| 3439 | Vålebru | 4 447 | 1 247,54 | Nøytral | ||
| 3436 | Vinstra | 5 553 | 1 141,28 | Nynorsk |
Politikk
Ole Tvete Muriteigen (Sp) er ordfører i Sør-Fron og Arne Fossmo (Ap) er ordfører i Ringebu og Anne-Marie Olstad (Ap) er ordfører i Nord-Fron.
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Midt-Gudbrandsdalen:[4]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 2 912 | 39,5 |
| Senterpartiet | 2 583 | 35,0 |
| Fremskrittspartiet | 586 | 7,9 |
| Høyre | 562 | 7,6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 216 | 2,9 |
| Rødt | 160 | 2,2 |
| Venstre | 74 | 1,0 |
| Miljøpartiet De Grønne | 70 | 0,9 |
| Kristelig Folkeparti | 57 | 0,8 |
| Andre partier | 160 | 2,2 |
| Blanke stemmer | 39 | - |
| Valgdeltagelse | 7 419 | 73,8 |
| Antall med stemmerett | 10 052 | - |
Jordbruk
Jordbruket står sterkt i Midt-Gudbrandsdalen. Det er stort husdyrhold, og innen denne sektoren utgjør saue- og storfehold størsteparten av verdiskapningen. I tillegg produseres det noe korn.
Gudbrandsdalen er på sitt bredeste i Sør-Fron. Her er det dyrka mark til langt oppe i fjellsidene, noe som skaper et unikt kulturlandskap som kommunen er spesielt kjent for.[5]
Kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdalen
Fron kommune var opprinnelig en kommune fram til 1851, da Fron ble delt i to – Nord-Fron og Sør-Fron. Kommunene ble igjen slått sammen i 1966, men skilt på ny i 1977.
I forbindelse med Regjeringen Solbergs regionreform ble det i 2016 avholdt en rådgivende folkeavstemning om sammenslåing av kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Nord-Fron og Ringebu stemte imot sammenslåing; Sør-Fron stemte for.
Interkommunalt samarbeid
Kommunene i Midt-Gudbrandsdalen har et Interkommunalt politisk råd og samarbeider blant annet om renovasjon, brannvesen og rensing av avløpsvann.
I tillegg dekker flere sentrale institusjoner hele distriktet samlet, som for eksempel NAV Midt-Gudbrandsdal, Vinstra politistasjon, Midt-Gudbrandsdal tannklinikk og Vinstra vidaregåande skule som har hele Midtdalen som inntaksområde. Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal er en pådriver for regional samfunnsutvikling og regionalt samarbeid.
Dialekt og språk
Den lokale dialekten i distriktet kalles for gudbrandsdøl. Midt-Gudbrandsdøl (forkortet midtdøl) brukes enkelte ganger som en paraplyterm for midtdalsvariantene av gudbrandsdøl.
Midt-Gudbrandsdøl ligger i et krysningsområde mellom det egentlige midlandsmålet og dialektene lengre sør på flatbygdene, men blir regnet som et flatbygdmål.
Midt-Gudbrandsdalen har tradisjonelt vært et nynorskområde. I dag er Sør-Fron og Ringebu språknøytrale, mens Nord-Fron har vedtak om nynorsk som administrasjonsspråk.[6] Skolemålet i Sør-Fron og Nord-Fron er nynorsk, mens skolemålet i Ringebu er bokmål. Vinstra vidaregåande skule har nynorsk som administrasjonsspråk. Det er forholdsvis vanlig å bytte målform fra nynorsk til bokmål fra ungdomstrinnet til videregående årstrinn blant elevene fra Nord-Fron.
Flere organisasjoner har gjennom tiden arbeidet for å bevare nynorsken i Midt-Gudbrandsdalen, deriblant Fron mållag og Fron målungdom. I 2021 ble det foreslått å vedta språknøytralitet i Nord-Fron Kommune. Forslaget om språknøytralitet i Nord-Fron falt.
Gudbrandsdalsdialektene i distriktet bærer preg av urbaniseringen og tettstedenes fremvekst i kjølvannet av Tretten–Ottabanens åpning i 1896. I særlig grad har de såkalte bygdemålene gjennomgått språklige normeringer. Dagens stasjonsbyer med innbyggervekst viser en vedvarende tendens til språklig skifte i retning standard østnorsk blant enkelte grupper i befolkninga. I overgangen mellom kommunene Sel og Nord-Fron finner man i hoveddalføret en slående dialektgrense, hvor dialektene på Nord-Fron-siden har synlige likhetstrekk med måla lengre sør i Gudbrandsdalen. Nord for Fron betegnes geolektene som nord-gudbrandsdøl.
Kommunikasjon
Flere nasjonale hovedferdelsårer går gjennom Midt-Gudbrandsdalen. Europavei 6 følger Gudbrandsdalslågen gjennom hele distriktet, sammen med Dovrebanen. I tillegg går Fylkesvei 27 over Venabygdsfjellet som sørger for en helårsforbindelse mellom Midt-Gudbrandsdalen og Stor-Elvdal i Østerdalen.
Det er tre operative passasjerstasjoner langs Dovrebanen i Midt-Gudbrandsdalen. Disse er Ringebu stasjon, Kvam stasjon og Vinstra stasjon. Førstnevnte stasjon ligger i Ringebu kommune, mens de to sistnevnte ligger i Nord-Fron kommune.
Passasjertogene på Dovrebanen stopper på Vinstra og Ringebu, mens kun R10-togene og regiontogene mellom Lillehammer og Åndalsnes stopper ved Kvam stasjon.[trenger referanse] Kvam er en stasjon uten fast stopp, noe som innebærer at togene kun stopper ved behov for av- og påstigning.
Ringebu lufthavn, Frya ligger ved Frya Industriområde. Den benyttes i dag til luftsport i regi av Gudbrandsdal Flyklubb, og til flygerutdanning. Flyplassen fylte 40 år i 2025.[7]
Historisk sett har kommunikasjonen gjennom Midt-Gudbrandsdalen foregått til fots, samt med hest og kjerre. Forbi innsjøen Losna lengst sør i distriktet har det vært tidvise forsøk med dampskip for passasjertransport. Blant annet ble elvebåten DS «Dalegudbrand» rekvirert for dette formålet på starten av 1800-tallet, og senere satt inn i drift på Losna fra rundt året 1848. Av passasjersvikt og bedre antatte inntjeningsmuligheter ble skipet plukket fra hverandre for frakting til innsjøen Mjøsa etter en kortvarig tids drift her.[8]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021-PX-Web SSB». SSB (på norsk). Besøkt 6. oktober 2021.[død lenke]
- ↑ Thorsnæs, Geir (4. oktober 2021). «Gudbrandsdalen». Store norske leksikon. Besøkt 6. oktober 2021.
- ↑ Regjeringen (8. januar 2020). «Nye kommune- og fylkesnummer». Besøkt 6. oktober 2021.
- ↑ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2021 i kommuner i Midt-Gudbrandsdalen i Oppland valgdistrikt[død lenke]
- ↑ endret06.08.2021 08.15, Sist. «dalernes blomme - Sør-Fron kommune». www.sor-fron.kommune.no. Besøkt 6. oktober 2021.
- ↑ «Målbruksplan - Nord-Fron kommune». www.nord-fron.kommune.no. Besøkt 6. oktober 2021.
- ↑ Vadset, Kurt. «40 år med flyplass på Frya - Ringebu kommune». www.ringebu.kommune.no. Besøkt 7. august 2025.
- ↑ «Mjøssamlingene». www.mjossamlingene.no. Besøkt 6. august 2025.



