Pass
Pass er et offisielt reisedokument utstedt av regjeringen i en statsborgers hjemland. Pass brukes både som identitetsbevis og som legitimasjon for at innehaveren kan påberope seg utstederstatens diplomatiske beskyttelse.[1] Passet inneholder personopplysninger om innehaveren som navn, fødselsdato, fødested, fotografi, og noen ganger også en personbeskrivelse. I passet kan det også opplyses hvilke land passet ikke er gyldig for innreise til.
Et pass gir innehaveren rett til å reise inn i og midlertidig oppholde seg i et fremmed land, få tilgang til lokal hjelp og beskyttelse, og motta konsulær bistand fra regjeringen. I tillegg til å legge til rette for reiser, er pass en nøkkelmekanisme for grensesikkerhet og regulering av migrasjon; de kan også tjene som identitetsdokumenter for ulike innenlandske formål.
Statsutstedte reisedokumenter har eksistert i en eller annen form siden antikken, det moderne passet ble universelt tatt i bruk og standardisert i 1920. Dokumentet har normalt form av et hefte, som bærer navnet og emblemet til den utstedende regjeringen og inneholder biografisk informasjon om personen, inkludert fullt navn, fotografi, fødselssted og -dato, og signatur. Et pass skaper ingen rettigheter i landet som besøkes, og pålegger heller ingen forpliktelser for det utstedende landet, snarere gir det utenlandske myndighetspersoner bekreftelse på innehaverens identitet og rett til å reise, med sider tilgjengelig for å sette inn innreise- og utreisestempler og reisevisum, påtegninger som tillater individet å reise inn i og midlertidig oppholde seg i et land i en periode og under visse betingelser.[2]
Man begynte å bruke pass i Norge allerede på 1600‑tallet. Det eldste kjente regelverket som omtaler pass i norsk rett er Christian Vs Norske Lov av 1687. Dette er den første sikre dokumenterte bruken av pass som et formelt krav i Norge.[3]
Siden 1998 har mange land gått over til biometriske pass, som inneholder en innebygd mikrochip for å lette bekreftelse av identitet og beskytte mot forfalskning. Fra juli 2024 utsteder over 150 jurisdiksjoner slike "e-pass", tidligere utstedte ikke-biometriske pass forblir vanligvis gyldige til utløpet. Kvalifisering for pass varierer fra jurisdiksjon til jurisdiksjon, selv om statsborgerskap er en vanlig forutsetning. Imidlertid kan et pass utstedes til personer som ikke har status eller fulle rettigheter som statsborgerskap, for eksempel amerikanske eller britiske statsborgere. På samme måte kan visse klasser av individer, for eksempel diplomater og myndighetspersoner, få utstedt spesielle pass som gir visse rettigheter og privilegier, for eksempel immunitet mot arrestasjon eller rettsforfølgelse.[4][5]
Selv om pass vanligvis utstedes av nasjonale myndigheter, er visse subnasjonale enheter autorisert til å utstede pass til borgere som bor innenfor deres grenser. I tillegg kan andre typer reisedokumenter ha en lignende rolle som pass, men er underlagt andre kvalifikasjonskrav, formål eller begrensninger. I enkelte land kan man være statsborger i flere land samtidig og dermed ha flere gyldige pass. Dette gjelder også i Norge siden lovendringen 1. januar 2020.[4][5]
Gyldighetstiden er for norske pass normalt 2-5 år for barn og 10 år for voksne. Hvis man passerer inn eller ut av fjerne land vil passet bli stemplet eller det vil bli optisk lest.
I EØS har man i tillegg til pass også Nasjonalt ID‑kort.
Pass kategorier
Pass kan utstedes i flere kategorier, turistpass er det vanligste men det finnes også andre som for eksempel tjenestepass, nødpass, fremmedpass, innenrikspass og diplomatpass.
Turistpass
Et turistpass eller ordinært pass er et legitimasjonsdokument som utstedes av enkelte land for turistreiser til utlandet. Disse landene utsteder også gjerne egne tjenestepass for reiser som ikke er turistreiser.
Alle barn må ha eget pass for å reise.
Du kan søke om ekstra pass hvis passet ditt må leveres til en ambassade for visumbehandling, eller hvis du skal reise til et land som ikke godtar at du har stempel eller visum i passet fra enkelte andre land.
Nødpass
Et nødpass er et pass som normalt utstedes ved forenklet prosedyre og som kan gjelde kun for en tidsbegrenset periode eller for en enkelt reise. Du må levere nødpasset til politiet, pass– og ID-kontoret, eller norsk grensekontroll, når du kommer tilbake fra reisen.
Diplomatpass
Et diplomatpass er et pass som benyttes av et lands diplomater eller medlemmer av statsledelsen (f.eks. den kongelige familie) for utenlandsreiser. Diplomatpass er vanligvis fritatt krav om visum, ettersom det antas at en person som reiser på et diplomatpass er på tjenestereise, fremfor på reise som privatperson.[6]
Tjenestepass
Et tjenestepass er et pass som utstedes til statlige ansatte som ikke er diplomater, for bruk ved tjenestereiser . I enkelte land er det andre innreisebestemmelser for personer som reiser med offisielle pass, dvs. diplomat- eller tjenestepass.
Andre pass
Fremmedpass
Et fremmedpass (også kalt utlendingspass) er et pass som utstedes til utlendinger som ikke fyller betingelsene for å få reisebevis for flyktninger. Det utstedes av norske myndigheter, men er ikke et norsk pass og gir ikke norsk statsborgerskap.[7]
Innenrikspass
Et innenrikspass brukes av enkelte land som det fremste innenlandske identifikasjonsdokumentet. Det har form som et vanlig fremmedpass, men er kun gyldig innenlands. For eksempel Russland,[8] Belarus,[9] Ukraina,[10] Nord-Korea[11] har innenrikspass.
Collective Passport
Pass for grupper (f.eks. skoleklasser). Brukes i enkelte EU‑land, men er sjeldent.
Hajj Passport
Brukes i enkelte muslimske land for pilegrimsreiser til Mekka. Ikke et internasjonalt reisedokument, men en nasjonal spesialkategori.
Pass typer
Ikke‑maskinlesbare pass
Fra 1600‑tallet brukte man håndskrevne pass. De første obligatoriske passfoto kom i Norge i 1917, dette gjorde det lettere å forsikre seg om at presjonen virkelig var innehaver av passet.
Maskinlesbart pass
Maskinlesbart pass er et pass som har en maskinlesbar sone og således er elektronisk lesbart. Denne sone har bokstaver A-Z og sifrerer og mellomrom i form av "<". Alle pass utstedt i Norge fra 1. januar 2004 kan leses i maskin.
Biometriske pass
Fra april 2010 skal alle norske pass utstedes med en kontaktløst lesbar elektronisk brikke hvor det er lagret biometriske opplysninger. I 2020 kom et nytt design og forbedret biometrisk sikkerhet. I tillegg til personopplysningene som fremgår av passets sider, er passinnehavers fingeravtrykk lagres i passet. Disse passene har følgende symbol på forsiden: 
Pass i form av et id-kort
Noen land utsteder også spesielle identitetskort som har lovgyldighet som pass. Disse vil vanligvis ha restriksjoner på hvilke utland som godtar disse (USA [12] er et land som utsteder slike, for bruk ved besøk til visse land i Nord-Amerika og Karibia).
Nasjonalt ID‑kort
Nasjonalt ID‑kort innen EØS er et identitetsbevis som også kan brukes som reisedokument i Schengen-omerådet. Pass og ID-kort har ulike bruksområder, rettsvirkninger og tekniske funksjoner.
Mens et pass er et fullverdig reisedokument som godtas i hele verden, og kreves ofte ved visumsøknader, er ID-kort kun gyldig i Schengen. Det brukes også nasjonalt som identitetsbevis.
På samme måte som nyere pass er også ID-kort biometriske opplysninger og har følgende symbol:
Se også:
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Passloven
- Politiet om pass
- nyttpass.no Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine.
Noter
- ↑ Passlovens forarbeider, Ot.prp.nr. 61 (1996-1997) pkt 3.2
- ↑ «The contentious history of the passport». History (på English). 16. mai 2017. Besøkt 12. mai 2026.
- ↑ politidepartementet, Justis-og (1. august 1996). «NOU 1994: 13 - Passlov». 012005-020002. Besøkt 12. mai 2026.
- ↑ 4,0 4,1 «Passport».
- ↑ 5,0 5,1 www.thalesgroup.com https://www.thalesgroup.com/en/solutions-catalogue/public-security/civil-identity/travel-documents. Besøkt 12. mai 2026.
- ↑ «Hvilke fordeler gir et diplomatpass?». NRK. 28. august 2024. Besøkt 2. januar 2025.
- ↑ «Utlendingsforskriftens kap. 12 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass». www.udiregelverk.no. Besøkt 1. april 2019.
- ↑ «Norway Visa Information - St.petersburg (Russia) - ETTER INNLEVERING». www.norwayvisa-russia.com. Arkivert fra originalen 11. september 2016. Besøkt 6. juli 2016.
- ↑ «Dokumentasjonskrav Hviterussland - NOKUT». www.nokut.no. Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 6. juli 2016.
- ↑ «Dokumentasjonskrav Ukraina - NOKUT». www.nokut.no. Arkivert fra originalen 26. juni 2016. Besøkt 6. juli 2016.
- ↑ «::::: Open Radio for North Korea :::::». english.nkradio.org. Arkivert fra originalen 11. august 2016. Besøkt 6. juli 2016.
- ↑ «Offentlig (engelskspråklig) webside som beskriver forskjellen mellom pass og passkort». Besøkt 28. mars 2019.