Natalina Jansen
| Natalina Jansen |
|---|
Natalina Jansen (født 1980) er en norsk menneskerettighetsaktivist og leder i Det romske råd, kjent for sitt langvarige arbeid mot diskriminering av rom i Norge og for synliggjøring av romers historie og rettigheter. Hun har blant annet bidratt til økt offentlig oppmerksomhet om norsk politikk overfor romminoriteten og utfordringer knyttet til stigmatisering og registrering av rom i Norge. I 2026 ble Jansen tildelt Zola-prisen for «utrettelig og sterk kamp for norske rom i over 15 år».[1]
Bakgrunn
Jansen har selv romsk bakgrunn og har fortalt at hun i oppveksten skjulte identiteten i møte med utbredte fordommer mot rom i Norge. I et intervju med NRK fortalte hun at hun i barndommen ble rådet til å skjule opphav for å unngå stigmatisering, og at hun senere valgte å stå åpent frem som rom og arbeide for å motvirke diskriminering.[2]
Oppmerksomheten rundt romers historie og erfaringer er også knyttet til Jansens egen familiehistorie. Hun har blant annet vist til slektshistorie med tilknytning til deportasjoner under andre verdenskrig, og hun har engasjert seg for at norske myndigheter skulle gi en offentlig beklagelse for politikken som rammet norske rom. I 2015 kom en offisiell beklagelse fra norske myndigheter til norske rom.[1]
Aktivisme
Som leder i Det romske råd har Jansen arbeidet for økt kunnskap om romers rettigheter, mot diskriminerende praksiser og for bedre dialog mellom myndigheter og romske miljøer. Hun har kritisert registreringspraksis i politiet og tatt til orde for at minoriteters rettssikkerhet må styrkes.[1]
Det er også laget undervisnings- og informasjonsmateriell om Jansen og romers rettigheter av Amnesty International Danmark, brukt i menneskerettighetsundervisning for å motvirke fordommer og øke kjennskapen til romers situasjon i Norden.[3]
Zola-prisen
Jansen ble tildelt Zola-prisen i 2026 for «sin utrettelige og sterke kamp for norske romer i over 15 år». I begrunnelsen fremhever juryen at rom er en av Norges nasjonale minoriteter som har vært utsatt for langvarig forfølgelse og diskriminering, og at Jansen har brutt barrierer både i storsamfunnet og innad i egen gruppe som en tydelig aktivist.[1]
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Natalina Jansen er årets mottaker av Zola-prisen for sivilt mot!». Zola-prisen. 19. januar 2026. Besøkt 20. januar 2026.
- ↑ «Natalina holdt identiteten skjult i 28 år». NRK. 29. desember 2021. Besøkt 20. januar 2026.
- ↑ «»Natalina kæmper mod fordomme« (undervisningsmateriale)» (PDF). Amnesty International Danmark. 2019. Besøkt 20. januar 2026.