Omstreifere

Svanviken arbeidskoloni på Nordmøre tilbød fra 1908 bo - og arbeidstrening for voksne «omstreifere» i Norge og skole for barna. Bildet viser «Familie ved avreise», trolig fra perioden 1910-1930.

Omstreifere er en eldre, ofte nedsettende betegnelse på omvandrende folk uten fast bosted. Andre betegnelser på norsk er landstrykere og løsgjengere.

I Norge fantes flere reisende eller nomadiske folk som fantefolk, fantefølge, farker, fusser, splinter, skøyerne, sigenere, strippere, strygere, røvere, reisende, farere, sigøynere og tatere. Noen av disse var forskjellige folkegrupper men de fleste var lokale betegnelser på samme folk. Den øvrige befolkningen skilte ofte ikke mellom disse forskjellige folkegrupper og kalte oftest alle tatere eller sigøynere. Det ble skilte skarpt mellom disse og landstrykere som trolig var nordmenn som av en eller annen årsak var begynt å reise. Slike folk fikk en mye mer human behandling.

Omstreifere er tradisjonelt blitt svært negativt vurdert av myndighetene, og fra omkring år 1500 ble omstreiferi direkte kriminalisert. I tukthusforordningen av 1741 («Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de fattiges forflegning i Agershuus Stift») ble løsgjengeri angitt som en av hovedgrunnene til tukthusinnsettelse.

Tatere (romanifolket) ble ofte sidestilt med omstreifere, og fra omkring århundreskiftet 1900 var omstreifere norske myndigheters betegnelse på romanifolket og på romfolket som tradisjonelt ble kalt sigøynere, seinere også reisende. Betegnelsen «omstreifere» ble brukt i lovverket og i alle offentlige dokumenter.

På 1900-tallet ble en sterk assimileringspolitikk satt i verk. Omstreifere ble ansett som en moralsk trussel mot resten av samfunnet. Foreninger som Foreningen til Modarbeidelse av Omstreifervæsenet, senere Norsk misjon blant hjemløse, ble etablert. Foreningen ble etter hvert statens håndhever av lover og forordninger angående omstreifere. Foreningen startet i 1908 arbeidskolonien Svanviken arbeidskoloni. Til Sandviken ble familier tvangsflyttet, med trussel om å miste barn eller annen straff, for å lære seg å bli fastboende.

Fra 1928 skulle embetsmenn som førte fødselsregistre og kirkebøker, registrere alle «omstreifere» samt bofaste av «omstreiferslekt» og sende oppgavene til Norsk misjon blant hjemløse og Statistisk sentralbyrå, og fra 1935 skulle politiet bistå vergerådene i bortsettingen av «omstreiferbarn».

Politikken formål var å bryte familiebånd og fjerne den reisende livsformen og kulturen. Mellom 1900 og 1960 ble over 1500 barn tatt fra foreldrene sine og plassert på egne barnehjem eller i fosterhjem. Mange av disse barna ble utsatt for omsorgssvikt, mishandling og overgrep. Fra slutten av 1920-årene ble også flere kvinner tvangssterilisert. Man mente «omstreiferkvinner» var uskikket som mødre. En lov om sterilisering av personer som var uskikket til å få barn kom i 1934, men denne nevnte ikke omstreifere spesielt. Under 2. verdenskrig kom det derimot et tillegg til denne loven med bestemmelser om omstreifere. Spesielt foreningen Norsk misjon blant hjemløse og legen Johan Scharffenberg var pådriver for sterilisering av omstreifere. Målet med assimileringspolitikken var å få slutt på reisingen og de reisendes kultur, og gjøre omstreiferne fastboende. Assimileringspolitikken kom under kritikk fra 1970-årene, og avviklet i 1986.

Se også

• Reisende
• Skandinaviske romanifolk
• Sigøynere, romfolk
• Landstrykere
• Løsgjengerloven, iverksatt fra 1907
• Hobo

Eksterne lenker

• På siden av samfunnet - fattigfolk og omstreifere, artikkel hos Norgeshistorie.no
• «Omstreifer»-politikk på 1900-tallet, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Søkbar digitalkopi av Martin J. Mathiassen Skous Paa Fantestien : Oplevelser og Erindringer fra Omstreiferlivet tilligemed Skildringer af Taterfolkets Religion, Liv, Sæder og Skikke (Aschehoug 1917)
• Søkbar digitalkopi av Et hjemløst folk : kort oversigt over arbeidet for omstreiferne i Norge (Luthersk bokmission 1922)
• Søkbar digitalkopi av Landeveiens folk i Norge : kort oversikt over omstreifernes historie og Norsk misjon blant hjemløse 1897-1947 (1947)
• Søkbar digitalkopi av Kaspar Flekstads Omstreifere og sigøynere : studier over fantefolkets opprinnelse : bidrag til nordisk kriminologi (Aschehoug 1949)
• Søkbar digitalkopi av Ellen Marie Marviks Om "omstreiferne" (NOU 1980)
• Søkbar digitalkopi av Omstreiferne : deres situasjon og samfunnets hjelpetiltak for dem (NOU 1980)
• Søkbar digitalkopi av Sigøynerne : en informasjonsbrosjyre (Oslo kommune 1980)
• Søkbar digitalkopi av Thor Gotaas' Tatere i norsk folketradisjon (1999)

Autoritetsdata