Eirik Kvalfoss

Medaljeoversikt
Konkurrerte for
skiskyting menn
	Olympiske vinterleker
	Verdensmesterskap
	Verdenscupen sammenlagt:
	1.-plass 1988/89, tre 2.-plasser og to 3.-plasser
	Antall enkeltseire i verdenscupen: 12

Eirik Kvalfoss
Sport	Skiskyting
Klubb(er)	Voss Skiskyttarlag

Eirik Kvalfoss (født 1959) er en norsk tidligere skiskytter.

Kvalfoss markerte seg allerede under junior-VM i 1979, der han kom på 4.-plass på 10 km sprint.^[1] Samme år ble han nordisk juniormester på 10 km og i 1980 ble han nordisk juniormester på 15 km. Året etter vant han sin første verdenscupseier da han vant 20 km i Antholz. Han gikk flere gode løp i verdenscupen og ble nr 4 sammenlagt i sin første sesong som senior.^[2]

Under VM i skiskyting 1982 i Minsk vant Kvalfoss sitt første VM-gull, i tillegg til to sølv. Seieren på 10 km sprint var overraskende, og kom etter en sterk avslutning. Østtyskeren Frank Ullrich ledet etter siste skyting. Kvalfoss fikk en strafferunde mer enn Ullrich og lå 14 sekunder bak. På sistesløyfa var Kvalfoss klart raskest, og i mål var han seks sekunder foran Ullrich.^[3]

Han forsvarte VM-tittelen i VM i skiskyting 1983 i Antholz-Anterselva foran jevngamle Peter Angerer, og han ble dermed en av favorittene til å vinne sprinten under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Kvalfoss innfridde forventningene og vant tre medaljer, en av hver valør; gull på sprint, bronse på normaldistansen, og han var med på Norges lag som tok sølv på stafetten.

Etter at fri teknikk ble innført i skiskyting fra og med 1985, ble det noe vanskeligere for de beste i klassisk teknikk å hevde seg. Kvalfoss var blant de som brukte litt tid på å mestre fri teknikk, men i VM i skiskyting 1985 var han tilbake på pallen og tok sølv på sprinten. Kvalfoss lyktes ikke i VM i skiskyting 1986 på hjemmebane i Holmenkollen, da skytingen var for svak. I Verdenscupen i skiskyting 1986/87 kom han på 8.-plass sammenlagt, men sesongen etter var han tilbake på pallen med andreplass i verdenscupen sammenlagt. I Vinter-OL 1988 i Calgary ble derimot en sjetteplass på normaldistansen hans beste plassering.

I VM i skiskyting 1989 i Feistritz vant han igjen VM-gull, denne gang på normaldistanse. I samme mesterskap tok han sølvet på sprinten, fem sekunder bak Frank Luck, samt at han var med på laget som tok bronse på stafetten for Norge. Sesongen 1988/89 vant han verdenscupen sammenlagt, som første ikke-tyske skiskytter. På den utsatte sprinten (fra Minsk) i Holmenkollen i VM i skiskyting 1990 vant han igjen sølv, og i VM i skiskyting 1991 i Lahtis tok han tre bronsemedaljer. Kvalfoss deltok i Vinter-OL 1992 i Albertville og var norsk flaggbærer, men i likhet med de andre norske skiskytterne ble det ingen topp-plasseringer. Hans beste resultater i VM i skiskyting 1993 var to fjerdeplasser.

Kvalfoss ble ikke tatt ut til Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og ved sesongslutt la han opp som aktiv skiskytter etter 14 sesonger på øverste nivå. Kvalfoss vant tilsammen 11 individuelle OL- og VM-medaljer i perioden 1982–1991, hvorav fire gull, fire sølv og tre bronse. I tillegg var han med på å vinne fem stafettmedaljer, to sølv og tre bronse. I perioden 1982-1994 vant Kvalfoss ni individuelle NM-titler samt at han var med på å vinne ni NM-titler i stafett og lagkonkurranse .^[4] Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje etter VM-tittelen i 1983. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» etter OL-gullet i 1984, samt Fearnleys olympiske ærespris.

Meritter

Resultater hentet fra Realbiathlon.^[5]

Olympiske leker

3 medaljer (1 gull 1 sølv, 1 bronse)

Leker	Normaldistanse	Sprint	Stafett
1984 Sarajevo	Bronse	Gull	Sølv
1988 Calgary	6.-plass	20.-plass	6.-plass
1992 Albertville	27.-plass	47.-plass	5.-plass

Verdensmesterskap

13 medaljer (3 gull, 5 sølv, 5 bronse)

Mesterskap	Normaldistanse	Sprint	Stafett	Lagkonkurranse
1981 Lahtis	17-plass	8-plass	4-plass	—
1982 Minsk	Sølv	Gull	Sølv
1983 Antholz-Anterselva	14-plass	Gull	Bronse
1985 Ruhpolding	26-plass	Sølv	4-plass
1986 Holmenkollen	25-plass	12-plass	5-plass
1987 Lake Placid	17-plass	41.-plass	4.-plass
1989 Feistritz	Gull	Sølv	Bronse	—
1990 Minsk / Holmenkollen	10.-plass	Sølv	4.-plass	—
1991 Lahtis	Bronse	Bronse	Bronse	—
1993 Borovets	4.-plass	4.-plass	9.-plass	—

*Lagkonkurranse kom med på VM-programmet i 1989.

Verdenscupen

Rennseiere i verdenscupen
#	Dato	Sted	Distanse
1	22. januar 1981	Antholz	Normal
2	4. april 1981	Hedenäset	Sprint
3	13. februar 1982	Minsk	Sprint (VM)
4	28. januar 1983	Ruhpolding	Sprint
5	26. februar 1983	Antholz	Sprint (VM)
6	14. januar 1984	Pontresina	Sprint
7	8. mars 1984	Holmenkollen	Sprint
8	15. mars 1988	Keuru	Sprint
9	17. mars 1988	Jyväskylä	Normal
10	4. mars 1989	Tavastehus	Sprint
11	15. mars 1990	Kontiolax	Normal
12	16. mars 1991	Canmore	Sprint

Referanser

↑ Sportsboken 79-80, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-076-4)
↑ Sportsboken 81-82, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-110-8)
↑ Sportsboken 82-83, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7001-942-9)
↑ NM senior 1959 - 2001 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Norges Skiskytterforbund
↑ «Eirik Kvalfoss». realbiathlon.com. Besøkt 2. april 2026.

Eksterne lenker

Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Om Eirik Kvalfoss på Biathlonworld

Forrige mottaker: Berit Aunli	Morgenbladets gullmedalje (1983)	Neste mottaker: Tom Sandberg
Forrige mottaker: Grete Waitz	Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn (1984)	Neste mottaker: Anette Bøe
Forrige mottaker: Bjørg Eva Jensen	Fearnleys olympiske ærespris Sammen med Grete Waitz (1984)	Neste mottaker: Erik Johnsen, Tor Heiestad & Jon Rønningen

Autoritetsdata

[1] Sportsboken 79-80, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-076-4)

[2] Sportsboken 81-82, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-110-8)

[3] Sportsboken 82-83, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7001-942-9)

[4] NM senior 1959 - 2001 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Norges Skiskytterforbund

[5] «Eirik Kvalfoss». realbiathlon.com. Besøkt 2. april 2026.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

Eirik Kvalfoss

Innhold