Carl Bonnevie
| Carl Bonnevie |
|---|
Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972)[1] var en norsk embedsmann og politiker (Arbeiderpartiet), sønn av Jacob Aall Bonnevie.
Han var utdannet cand.jur. i 1904, hvorpå han jobbet som sakførerfullmektig i Moss (1905), fullmektig i Vinger og Odalen (1906). Han var overrettssakfører i Kristiania (1907–10), og engasjert i Salten som politimann og sorenskriver (1910–15), samt på Stortinget i perioden 1913-15 for kjøpstedene Bodø og Narvik.
Han foretok studiereiser til Tyskland og Sveits og skrev bok derfra (1915).
Etter flytting sørover var han statsadvokat i Smaalenene og Hedmark, samt i Oslo (1915–18), før han var stasjonert ved legasjonen i Berlin og Wien (1919–23).
Senere var han byrettsdommer i Oslo (1923), sorenskriver i Lofoten (1929) og egnens stortingsrepresentant i perioden 1934-36. Etter nok en flytting sørover var han lagmann i Agder (1936) og i Eidsivating (1945–51). Han ble førstelagmann for Borgarting (1950).[2]
Utgivelser
- Kommunal-Socialisme og Kooperation (1914)
- Fredens Oppgaver (for Bodø Arbeiderparti, 1915).
Referanser
- ↑ omtale i Salmonsens konversationsleksikon, fra runeberg.no
- ↑ Lagmenn og lagdommere etter 1936[død lenke] fra domstol.no
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata