Marith Tande
| Marith Tande |
|---|
Marith Tande (1852–1926) var en norsk jordmor, forretningskvinne og kommunepolitiker. Hun var en av de to første kvinnelige bystyremedlemmene i Lillehammer, og en av de 100 første kvinnene som ble valgt inn i et kommunestyre i Norge. Hun var i sin tid en av de mest fremtredende kvinnene på Lillehammer.
«Mange er de institutioner og formaal, Marith Tande har tat sig av, og ikke smaa har de vanskeligheter været, som hun med sin store energi og arbeidskraft har forstaat at overvinde.»[1]
Yrkeskarriere
Tande jobbet en periode som jordmor i Gausdal før hun ble ansatt som jordmor på Lillehammer i 1884.[2][3][4][5] Hun fikk borgerskap som handelsberettiget på Lillehammer i 1885, og startet året etter en manufaktur- og kortevareforretning, som hun drev i litt over 40 år.[1][6][7]
Politikk
Tande var, sammen med Gina Borchgrevink og Karoline Skar, blant kvinnene som markerte seg i Lillehammer-politikken.[8] Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge foregikk mellom 1901 og 1913. Ved bystyrevalget i 1901 sto Tande som nummer to på lista til Det Konservative parti. Hun fikk 521 stemmer, litt bak Skar som fikk 570 stemmer, og de kom begge inn i bystyret som de to første kvinnene fra Lillehammer.[8][9] Tande og Skar ble med det også blant de 100 første kvinnene i landet, som ble innvalgt i et kommunestyre, etter at kvinnelig stemmerett ble innført i Norge.[10]
Ved valgene i 1904 og 1907 kom Tande inn i bystyret som representant for De Moderate og Konservative Avholdsfolk. I 1910 sto hun på 20. plass på lista til Høgre og Frisinnede venstre, og kom inn i bystyret med 1428 stemmer, i tillegg til at hun var vararepresentant for formannskapet.[8]
I perioden 1914–1916 var hun, sammen med Margrethe Grundtvig, lagrettemann og domsmann.[8]
Sosialt engasjement
Tande ble kalt Søndagshjemmets mor. Det var etter et møte ledet av frøken Gillebo, på hennes søndagshjem i Christiania, at Tande fikk ideen om å opprette et søndagshjem på Lillehammer. Hun gikk med denne tanken i flere år, før hun den 1. juni 1890 stiftet foreningen Lillehammer søndagshjem for unge kvinner. Foreningen skiftet navn til Kristelig forening for unge kvinder (KFUK) i 1911. Søndagshjemmet var et tilholds- og møtested for unge kvinner, samt et et hjem for eldre, enslige kvinner uten midler til å klare seg selv. Tande sto fortsatt som foreningens første, og eneste, formann da de feiret 30-årsjubileum i 1920.[11][12][13]
Fra stiftelsen i 1907, var Tande engasjert i Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening, blant annet som varamedlem i styret.[14][15] Tande var medlem av fattigstyret, og aktivt med i Lillehammer sanitetsforening. Hun deltok i byggekomiteen for Lillehammer tuberkulosehjem. Tuberkolosehjemmet stod ferdig i 1915, og ble driftet av sanitetsforeningen.[5][8][16]
For sitt sosiale engasjement ble Tande tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1922.[5]
Da Tande døde i 1926, hadde hun testamentert 2000 norske kroner til Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA) sin misjonsstasjon og helseforetak Fredly i Tysfjord.[17]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Frøken Marith Tande avgaat ved døden.». Gudbrandsdølen. 07.07.1926. s. 2.
- ↑ «026 Marit Tande - 0100 Kraabøl nedre - 006 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0522P Gausdal prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ «010 Marith Tande - 0135 Kirkegt. 66 og 64 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0501 Lillehammer kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ Feiring, Trond (2004). «Byen og bygda midt på 1800-tallet». Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring. Lillehammer: Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag. s. 229. ISBN 82-7847-113-4. «Anne Hoff virket i Lillehammer fram til 1884. Dette året ble Marith Tande tilsatt som jordmor i byen.»
- ↑ 5,0 5,1 5,2 «Innlandsarkiva avd. Maihaugen - Kvinner i politikken – Lillehammer». www.opam.no. Besøkt 23. januar 2026.
- ↑ «Marit Gundersdatter Tande - Borgere i Lillehammer 1843-1906 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ «Marith Tande». Gudbrandsdalens Folkeblad (Gjøvik: 1909-1930). 07.07.1926. s. 2.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Aase, Silje Dragsund (2013). «Kvinner i bystyre og formannskap i Lillehammer 1902–1914». Årbok for Gudbrandsdalen (ordinær utg.). 81: 29–36 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ Feiring, Trond (2004). «Byen og bygda 1865–1895. Krise og omstilling». Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring. Lillehammer: Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag. s. 264. ISBN 82-7847-113-4. «Marith Tande fra Lesja drev i kortevarer. Flere av disse kvinnene ble aktive politisk. Marith Tande og enken etter farvehandler Skar, Karoline Skar, ble de første kvinnene i Lillehammer bystyre i 1902. Begge representerte Høyre, handelstandens parti.»
- ↑ «Museumsglimt : medlemsblad for Lillehammer museums venner.». Museumsglimt. 28 (1). 2020 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ «Søndagshjemmets 20. Aarsfest». Gudbrandsdølen. 31.05.1910. s. 2.
- ↑ «Lillehammer K. F. U. K.». Gudbrandsdølen. 01.06.1920. s. 1.
- ↑ Feiring, Trond (2004). «Etter jernbanen 1894–1914. Lillehammer og Fåberg trer inn i den moderne tid». Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring. Lillehammer: Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag. s. 410. ISBN 82-7847-113-4. «En av de mer fremtredende kvinner på Lillehammer, var den ovenfor nevnte Marith Tande. Hun fikk alt i 1885, 32 år gammel, handelsborgerskap i Lillehammer og drev en kortevareforretning. I 1890 stiftet hun Kristelig forening av unge kvinner (KFUK). Tande og denne foreningen var drivkraften bak Søndagshjemmet i Skolegata. Foreningen hadde møter her, men det var også et tilholdssted for unge kvinner.\, samt et hjem for eldre kvinner uten midler til å greie seg sjøl.»
- ↑ «Ny Dyrebeskyttelsesforening». Dyrenes venn. 11 (6): 42. 1907 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ «Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening». Dyrenes venn. 29 (7–8): 28. 1925 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ Gunnersen, G. F. (1917). «Lillehammer sanitetsforening og pleiehjemmet for tuberkuløse». Lillehammer i nitti aar : 1827-1917. Lillehammer: I kommission hos D. Stribolts efterfølger (Harald Bakken). s. 342.
- ↑ Tysfjordskomiteen (1927). «Tysfjord». Kvartalshilsen (Kvinnelige misjons arbeidere). 20 (2): 17 – via Nasjonalbiblioteket. «Frøken Marith Tande, Lillehammer, der i der i saa mange aar har været Fredlys trofaste ven, har ogsaa testamentert Fredly den store gave kr. 2000,00»