Myrkleggslekta
| Myrkleggslekta | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| myrkleggslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | snylterotfamilien | ||
| Tribus | Pedicularideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 600 | ||
| Habitat | som regel fuktige steder med basisk eller nøytral jord | ||
| Utbredelse | kjølige områder og fjellstrøk på Den nordlige halvkule, Andesfjellene | ||
| Inndelt i | |||
Myrkleggslekta (Pedicularis) er ei slekt av ett-, to- eller flerårige blomsterplanter. Slekta føres nå til snylterotfamilien, men før omveltningene i maskeblomstfamilien hørte slekta til der.
De er glatte eller hårete halvparasittiske urter. Stilken er opprett. Bladene sitter oftest spredt, men kan også sitte motsatt eller kransstilt; de er som regel fjærflikete. Blomstene sitter i endestilte aks. Fargen på blomstene er rød, gul eller mer sjelden hvit. Krona har to lepper; den øverste minner om et nebb eller ei hette, mens den nederste har tre fliker. Det er fire pollenbærere.
Blomstene er tilpasset bestøvning av bier og har landingsplattform, sterke farger og mye nektar. Den viktigste pollinatoren er humler (Bombus), og utbredelsen til myrklegg og humler overlapper nesten helt.
Slekta har en vid utbredelse i kjølige områder og fjellstrøk på Den nordlige halvkule, og det er også én art i Andesfjellene. Artsrikdommen er størst i fjellene i det sørvestre Kina, og hele 271 arter er endemiske for Kina.
Arter i Norge
- brannmyrklegg (P. flammea)
- lodnemyrklegg (P. hirsuta)
- ullmyrklegg (P. dasyantha) (i Norge kun på Svalbard)
- kystmyrklegg (P. sylvatica)
- underart irsk myrklegg (P. s. subsp. hibernica)
- gullmyrklegg (P. oederi)
- kongsspir (P. sceptrum-carolinum)
- myrklegg (P. palustris)
- underart fjellmyrklegg (P. p. subsp. borealis)
- bleikmyrklegg (P. lapponica)
Kilder
- L. Lid og D.T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 372–373. ISBN 82-512-0355-4.
- Myrkleggslekta i Artsdatabanken. Besøkt 2. mai 2016.
- «Spiror». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 2. mai 2016.
- «Pedicularis». Flora of China. Besøkt 2. mai 2016.
- «Pedicularis». Flora of the Canadian Arctic Archipelago. Besøkt 2. mai 2016.
- R.H. Ree (2005). «Phylogeny and the evolution of floral diversity in Pedicularis (Orobanchaceae)» (PDF). Int. J. Plant Sci.. 166 (4): 595–613. ISSN 1537-5315.
- N. Tkach m.fl. (2014). «High mountain origin, phylogenetics, evolution, and niche conservatism of arctic lineages in the hemiparasitic genus Pedicularis (Orobanchaceae)». Mol. Phylogenetics Evol.. 76: 75–92. ISSN 1055-7903. PMID 24631857. doi:10.1016/j.ympev.2014.03.004.
- B.W. Robart m.fl. (2015). «Phylogeny and Biogeography of North American and Asian Pedicularis (Orobanchaceae)». Syst. Bot.. 40 (1): 229–258. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364415X686549.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata