Itea virginica
| Itea virginica | |||
|---|---|---|---|
| Fil:Itea virginica B.jpg | |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | sildreordenen | ||
| Familie | Iteaceae | ||
| Slekt | Itea | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | sumpskog | ||
| Utbredelse: | østlige USA | ||
Itea virginica er en løvfellende busk i familien Iteaceae som vokser vilt i østlige USA.
Den blir 1–3 m høy. Stammene er opprette til buede, og busken sprer seg med utløpere. Stammen og store greiner har litt oppsprukket, grå eller brun bark. Unge greiner har glatt, brun til rød bark med korkporer. Bladene sitter spredt og er elliptiske, fintannede, 2–9 cm lange og 1–4 cm brede. Høstfargen er rød, oransje eller gyllen, og bladene sitter ofte på til tidlig vinter.
Blomstene dufter litt og sitter 20–80 sammen i en buet, 4–15 cm lang klase. Begeret er lysegrønt til gulgrønt, håret og har fem tenner. De fem kronbladene er hvite, lansettformede og 3,5–6 mm lange. Det er ett lansettformet, gulgrønt til hvitt, håret fruktemne med ett arr. Blomstringen varer tre–fire uker sent på våren og tidlig på sommeren. Frukten er en mørkebrun, 7–10 mm lang kapsel med to rom. Frøene er mørke, skinnende, 1–1,4 mm lange og 0,4–0,9 mm brede.
Itea virginica vokser i sump, fuktig skog og langs elver og beverdammer. Den forekommer fra New Jersey og Illinois i nord sørover til Texas og Florida.
Arten dyrkes i hager på grunn av blomstringen og høstfargene, og det finnes flere kultivarer. I Norge kan den dyrkes til herdighetssone 3.
Galleri
-
Vekstform
-
Blomster
-
Blad hos kultivaren 'Henry's Garnet'
-
Høstfarge
-
Fruktstand
Litteratur
- «Itea virginica». Flora of North America. Besøkt 17. januar 2019.
- R. Hay og P.M. Synge (1977). Hageselskapets planteleksikon i farger. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 302. ISBN 82-504-0023-2.
- «Virginia Sweetspire». Illinois Wildflowers. Besøkt 17. januar 2019.
- «Itea virginica». Missouri Botanical Garden. Besøkt 17. januar 2019.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata