Convolvulus siculus
| Convolvulus siculus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | søtvierordenen | ||
| Familie | vindelfamilien | ||
| Tribus | Convolvuleae | ||
| Slekt | åkervindelslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre, steinete steder | ||
| Utbredelse: | Sør-Europa, Makaronesia, Nord- og Øst-Afrika, Vest- og Sør-Asia | ||
Convolvulus siculus er en plante i vindelfamilien.
Den er en ettårig, håret urt som vanligvis blir 10–40 cm høy. Vekstformen er opprett eller utoverliggende. Bladene er eggformede med svakt hjerteformet grunn og langstilkete. Blomstene er 7–12 mm brede, blå med gult midtparti og har 5 markerte kronfliker. Blomstene sitter enkeltvis på stilker som er kortere enn bladene. Frukten er en glatt kapsel med 4 frø.
Convolvulus siculus vokser på tørre, steinete steder og gamle murer. Den deles i to underarter med følgende utbredelse:
- subsp. elongatus – Sør-Spania, Gran Canaria, Nord- og Øst-Afrika fra Marokko til Tanzania, Den arabiske halvøy, India
- subsp. siculus – hele middelhavsområdet, Kanariøyene, Madeira, Vest-Asia østover til Iran
Litteratur
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 185. ISBN 0-7136-7015-0.
- O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 145. ISBN 82-562-0490-7.
- «Convolvulus siculus». Flora iberica (PDF) (på spansk). XI. Madrid: RJB/CSIC. s. 259–260.
- E. von Raab-Straube (2018). «Convolvulus siculus». Convolvulaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 9. oktober 2020.
- «Convolvulus siculus». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 9. oktober 2020.
Eksterne lenker

- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata