Orienttuja
| Orienttuja | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| orienttuja, kinesisk arborvitae, biota | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Sypressfamilien | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Asia | ||
Orienttuja (Platycladus orientalis, tidligere Thuja orientalis) er et bartre i sypressfamilien. Den er den eneste arten i slekten Platycladus og vokser i Asia fra Japan, Korea og Kina vestover til Iran.
Den er også kjent som «kinesisk arborvitae» eller «biota».
Platycladus orientalis blir 15 til 20 meter høy, og er konisk buskformet og eviggrønn. Sjelden kan de bli inntil 30 meter høye og ha en diameter over 1 meter.
Den kan likne på tuja eller konisk einer, og har smale, flate skjellaktige nålegrener slik tuja'en har. Konglene har 4-16 skjell som sitter parvis mot hverandre. Konglenes skjell kan være grønnbrune utenpå, og gulaktige på sinnsiden.
I Kina har den vært plantet rundt buddhistiske templer, og blir svært gammel – kanskje over 1000 år. Trevirket brukes også til ulike gjenstander og til røkelsesbrenning. Det har en sentral plass i buddhismen. Treet er en av de femti grunnleggende medisinske urtene i Kina med navnet cè bǎi (侧柏).
Litteratur
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 79–80. ISBN 82-10-01282-7.
- «Platycladus orientalis». Flora of China. Besøkt 3. februar 2017.
- «Platycladus orientalis». The Gymnosperm Database. Besøkt 3. februar 2017.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Platycladus orientalis hos Gymnosperm Database