Øystein Ravner

Fra wikisida.no
Sideversjon per 20. apr. 2026 kl. 06:26 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Øystein Ravner

Øystein Ravner (født Olsen; 1893–1975)[1][2] var en norsk industrileder.

Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH fra 1916. Han var ingeniør i Elektrokemisk og Norsk Hydro før han ble avdelingssjef i ulike gruveselskaper, sist i Titan Co. i Paris fra 1927. Ravner kom tilbake til Norge i 1935, da han ble direktør i det statlige organet Norges økonomiske selvhjelpsråd[3] og styreformann i Den norske industribank som ble grunnlagt i 1936.[4] Han var medlem og konsulent for flere statlige utvalg om vareforsyning, og ble salgsdirektør i Norsk Hydro i 1938.[1]

Rikskommissar Terbovens kommissariske statsråder i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig holdt sitt første møte 26. september 1940, dagen etter utnevnelsen. Øystein Ravner, partiløs statsråd for Forsyningsdepartementet, sees i profil helt til høyre.
De kommissariske statsråder fratrådte sine ministerembeter i forbindelse med «Statsakten» 1. februar 1942. Isteden ble Nasjonal Samlings partileder Vidkun Quisling landets nye statsminister («ministerpresident») og NS' «nasjonale regjering» overtok den formelle makten, selv om den i virkeligheten satt på tyskernes nåde fram til frigjøringa 8. mai 1945. I mottakelsen på Terbovens kontor i Stortingsbygningen sees Ravner nest ytterst til høyre.

25. september 1940 ble Ravner oppnevnt til å bestyre Forsyningsdepartementet som en av Josef Terbovens «kommissariske» statsråder i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig. Ravner var ikke medlem av Vidkun Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS), og møtte derfor ikke på de ukentlige torsdagsmøtene med Quisling. Ravner fratrådte som kommissarisk statsråd 1. februar 1942 da regjeringsmedlemmene under «Statsakten» fratrådte sine embeter og isteden ba Terboven om å utnevne Quisling til «ministerpresident» (statsminister) som så dannet sin «nasjonale regjering».[5]

I rettssaken mot Ravner i «landssvikoppgjøret» etter krigen frikjente lagmannsretten ham for embedsgjerningen, men dømte ham til et halvt års fengsel for å ha tatt imot statsrådsposten,[6] noe Høyesterett senere frifant ham for.[7] Høyesterettsadvokat Sigurd Fougner ytret her tvil om Nasjonal Samlings tiltak bare hadde vært til skade for Norge, og uttalte i oktober 1947 også at Ravner som sjef for forsyningsdepartementet «i rikt monn hadde gavnet land og folk økonomisk og forsyningsmessig».[8]

Ravner ble teknisk konsulent ved Herøya Elektrokjemiske Fabrikker (HEFA) i 1948 og ved Den norske Creditbank i 1950.[1]

Ravner var kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). «Ravner, Øystein». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 454. 
  2. «Gravnr: 20.206.02.027. Vestre gravlund». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 7. mars 2015. 
  3. Forsynings- og gjenreisningsdepartementet: endringshistorie, forvaltningsdatabasen
  4. Store norske leksikon (2005-07): «Den Norske Industribank» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. august 2024 fra [1]
  5. «Riksarkivets vårslipp 2011. De kommissariske statsråder 26. september 1940 - 31. januar 1942». Arkivverket. 2011. Besøkt 7. mars 2015. 
  6. «Saken mot statsrådene Ravner og Sandberg i Høyesterett». VG: 10. 18. september 1947. 
  7. «Ravner og Sandberg frifunnet av Høyesterett». VG: 1. 2. oktober 1947. 
  8. Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun (s. 626), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata