Harald Gram

Se også farfaren, sorenskriver Harald Gram (1818–1900)

Harald Gram

Harald Gram (1887–1961) var en norsk jurist og Høyre-politiker. Gram var stortingsrepresentant 1928–1930 og 1934–1936.

Liv og virke

Gram ble cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) 1911.

I 1914 ble han generalsekretær i Høyre, en posisjon han beholdt til 1936. Han satt på stortinget som representant for Høyre i Akershus i periodene 1928–1930, 1931–1933 og 1934–1936. Gram tok ikke gjenvalg i 1936, og ble i stedet byfogd i Oslo.

Under andre verdenskrig ble Gram involvert i organiseringen av det tidligste motstandsarbeidet. Han ledet i 1941 en aksjon som førte til at 22 foreninger protesterte overfor Reichskommissariatet mot at medlemskap i Nasjonal samling (NS) ble prioritert foran faglige kvalifikasjoner ved tilsettelser. Han ble etter hvert sentral i motstandsorganisasjonen 2A.

I 1942 ble han av eksilregjeringen i London bedt om å ta seg over til Stockholm for å lede arbeidet med koordinering og finansiering av motstandsarbeidet. Dette ble utført under dekke av det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret) ved Den norske legasjonen i Stockholm. Gram ble kontorets øverste sjef fram til 1945. I denne posisjonen inntok han en aktivistisk stilling, som kom i konflikt med regjeringens politikk – blant annet ved at han også finansierte aksjoner utført av den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Etter krigen fortsatte Gram som byfogd i Oslo fram til 1957. Han ble for sitt virke utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og kommandør av Dannebrogordenen.

Harald Gram var oldebarn av eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) fra Moss, sønn av amtmann og statsråd Gregers Gram og far til motstandsmannen Gregers Gram (1917–1944).

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• (no) Norsk krigsleksikon: Harald Gram

Autoritetsdata