Abduksjon
Abduksjon (av latin ab-ducere, lede bort) er i tradisjonell logikk betegnelse for en syllogisme (logisk utledning) der første premiss (oversetningen) er logisk sann, men hvor andre premiss (undersetningen) kun er sannsynlig. Den utledete konklusjonen blir dermed ku og dermed konklusjonen kun er sannsynlig.[trenger referanse]
Hos Charles S. Peirce er abduksjon på linje med, eller sidestilt med, deduksjon og induksjon.[trenger referanse] Støter man på en eller annen form for merkverdig kjensgjerning, benyttes abduksjon hvis man oppstiller en hypotese som forklarer den merkverdige kjensgjerningen og at den derved følger deduktivt av hypotesen.[trenger referanse]
Litteratur
- Føllesdal, Dagfinn (1932-) (2000). Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129942.
- Baune, Øyvind (1939-) (1993). Språk, logikk og argumentasjonsteori. Oslo: [Ø. Baune]. ISBN 8290905092.
- Gullvåg, Ingemund (1987). Rasjonalitet, forståelse og forklaring: innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi. [Trondheim]: Tapir. ISBN 8251908086.
- Bjørdal, Frode (1996). Kritisk tenkning: en analytisk innføring i språk, logikk og argumentasjon. [Oslo]: Cappelen akademisk forl. ISBN 8245600504.
- Næss, Arne (1912-2009) (1971). En del elementære logiske emner. Oslo: Universitetsforlaget.
- Næss, Arne (1912-2009) (1960). Innføring i logikk og metodelære. Oslo: Universitetsforlaget.
- Johnsbråten, Håvard (1976). Matematisk logikk. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066720.
- Kolflaath, Eivind (1. januar 2004). Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8245000744.
Autoritetsdata