Ticodendron incognitum: Forskjell mellom sideversjoner
faser ut parameteret overgrupper og overflødig bruk av norsknavn |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 12. mar. 2026 kl. 08:59
| Ticodendron incognitum | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Bøkeordenen | ||
| Familie | Ticodendraceae | ||
| Slekt | Ticodendron | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
| ver 2.3 VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | eviggrønn fjellskog | ||
| Utbredelse: | Mellom-Amerika | ||
Ticodendron incognitum er et løvtre fra Mellom-Amerika. Det har ingen nære nålevende slektninger og plasseres i en egen familie, Ticodendraceae, i ordenen Fagales.
Den ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1989, men botanikerne hadde lenge vært klar over dette særegne treet. Arten blir 7–20 m høy med en stammediameter på 40–80 cm. Bladene er spredte, elliptisk-ovale, 8–13 cm lange og sagtannete. Hann- og hunnblomster sitter i adskilte blomsterstander på samme tre. Frukten er steinfruktaktig og opptil 7 cm lang.[2]
Typeeksemplaret er fra Costa Rica der arten vokser i eviggrønn fjellskog i en høyde på 900–2300 moh, men arten er også funnet i sørlige Mexico, Guatemala, Honduras, Nicaragua og Panama.
Den fossile slekten Ferrignocarpus er kjent fra midtre eocen i Oregon i USA og tidlig eocen i England. Fruktene minner mye om Ticodendron, og denne slekten tilhører sannsynligvis Ticodendraceae.[3]
Referanser
- ↑ C. Nelson (1998) Ticodendron incognitum The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 26. april 2015.
- ↑ J. Gómez-Laurito og Luis D. Gómez P. (1989). «Ticodendron: A new tree from Central America». Annals of Missouri Botanical Garden. 76 (4): 1148–1151.
- ↑ S.R. Manchester (2011). «Fruits of Ticodendraceae (Fagales) from the Eocene of Europe and North America» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 172 (9): 1179–1187. doi:10.1086/662135.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
